Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2007


For første gang på lenge har jeg faktisk lest en bok da den kom i postkassen min fra bokklubben. Og siden det har vært ferie, og siden boken er utrolig fengende, har den gått unna i full fart.

Den trettende fortellingen er en utrolig fengslende roman, med en enslig bokhandlerdatter, Margareth, som får i oppdrag å skrive biografien til en svært populær forfatter, Vida Winter. Overraskelsene står i kø, og historien har så mange sidespor som får Margareth til å lure: Lyver Winter eller er hennes historie, som til nå har vært holdt hemmelig, virkelig sann? Det blir nærmest en krimroman av hele dramaet, Margareth må være tålmodig og la den aldrende og døende forfatteren fortelle historien, samtidig som hun selv prøver å finne nøkkelen til gåten.

Historien er uforutsigbar og drar deg inn i fortellingen fra første sekund. Den er velskrevet og engasjerende, du kan ikke akkurat legge denne boken fra deg sånn helt uten videre.

En veldig bra bok, som taper seg litt mot slutten (med forbehold om at slutten ble amputert fordi jeg leste to og to sider med masende barn rundt bena, og de siste 4 sidene ble avsluttet i går kveld, timesvis etter de andre sidene ble lest). Den trettende fortellingen (som introduksjonen kaster ut som det store mysteriet), blir bare en oppsummerende bisetning til slutt, da forfatteren tydeligvis trenger å samle inn løse tråder).

En absolutt god bok – anbefales!

Read Full Post »

Blogging

Blogging er en ensom greie. Man skriver ned tanker og ord, en monolog. Jeg sammenligner det litt med en dagbok, bare at den er offentlig. Så det er aldri stor tragedie og intriger man beskriver her, og man må også være oppmerksom på å ikke skrive dritt om sjefen for eksempel, eller at man egentlig syntes den nye frisyren til venninnen var grusom.

Selv med disse begrensningene så er det utrolig hvor mye man kan skrive om, og i hvert fall jeg da, som alltid har en mening og noe på hjertet. Her hos meg er det en god blanding med saker, og fremfor å for eksempel ha en egen håndarbeidsblogg, dytter jeg inn ting her i denne blandingsbloggen min.

Men ensomt er det, sånn til hverdags i hvert fall. Noen legger igjen noen spor, mens andre leser i det stille. Men det kommer jo frem da, at noen i hvert fall, er innom for å lese litt om min gjøren og laden. Senest fikk jeg denne mailen fra Hedvig, min svenske venninne fra årene i Tyskland: Jag kollar din blogg varje dag. Det är så spännande att få följa ditt nya jobb, huset och så vidare. Det är riktigt kul att läsa om vardagssaker. Men jag glömmer bort ibland att vi inte ses. Det känns ju så när man läser dina ord varje dag!

Så mine trofaste lesere har jeg, heldigvis! Det er jo litt morsomt, og får meg til å føle meg spesiell, he he. Jeg er jo også innom andres blogger (se i venstremenyen her), så jeg skjønner hvorfor det er morsomt å lese. Derfor vil jeg gjerne oppfordre noen av mine trofaste lesere om selv å opprette en blogg (og at det er vanskelig er IKKE en unnskyldning, for det er dødslett, og nei, du behøver ikke en google account):

Her er mine forslag til blogger – tar du utfordringen?


Mine hundedager
– Jennys blogg om bikkjer, katter, unger og andre udyr

Strikkeguris superblogg – Mammas blogg med bilder av aaaaalt hun produserer (denne må sikkert oppdateres flere ganger om dagen), kanskje noen gode matoppskrifter også?

Creative Corner – Kusine Alisons blogg med bilder og beskrivelser av alt hun gjør, enten det er å trykke på tskjorter, andre kunstprosjekter, oppussingsprosjekter (og litt om hva hun og gutta holder på med)

Stocholm By Night – Om Hedvigs oppussingsprosjekter, jobbgreier, reiser, konsert- og teateranmeldelser og alle sideprosjekter

Alt-mulig-bloggen – Christinas blogg med oppskrifter, oversikt over nyinnkjøpte kjøkkendingser, oppussings- og hobbyprosjekter, festivalopplevelser, vinanmeldelser, filmkritikker og boktips.

Ninas Nettskravling – Ninas tanker om alt fra politikk, kjendiser, skiver, konserter, filmer og mat

The Angriest Man in Teppaveien – DTs blogg om ALT han irriterer seg over, ispedd glimrende kritikker av filmer, konserter og skiver (og mye data-greier også)

Kreative Kari – Karis tonn med håndarbeider legges ut her, med oppskrifter, forslag og løsninger

Merete og Barbro – dere slipper unna her, dere har jo fabelaktige blogger alerede (og Merete har to!)

Noen glemt? GI MEG BESKJED!
Gi beskjed når du har gjort noe med utfordringer, så lover jeg å gi deg reklame her!

Read Full Post »


Bøkene går unna i en fei, og det er godt siden jeg har bokhyllen (og kasser…) fulle av uleste bøker. Noen fordeler er det med å kjøre tog!

Vanære ble valgt ut av flere grunner: Var tilgjengelig (en av de få bøkene som faktisk står i en bokhylle, takket være Barbro) og passe tynn (gleder meg ikke til å dra på Harry Potter når den kommer!). Lurer fælt på hvordan jeg har fått den boken, for den var ikke bokklubb-bok som resten av utvalget. Kanskje en bursdagspresang (oops, det burde jeg vel huske)?

Nobelprisen i litteratur, står det på omslaget. Så passe skeptisk er jeg, må jeg innrømme. Jeg hopper i det. Man kommer rett inn i jeg-personens kaotiske og ensomme liv, en middelaldrende mann som er professor på universitetet i Cape Town. Livet endres totalt i det han tvinges til å forlate jobben, etter en upassende episode med en av studentene. Så havner han plutselig hos sin datter, som bor alene på en farm ute i ødemarken. Ikke et hjertelig forhold akkurat, som forverres etter at farmen plyndres og datteren blir voldtatt. Isfronten blir total, og jeg-personen strever med å finne frem til sannheten og veien videre, mens datteren ikke ser verden helt slik han ser den, og ser derfor heller ikke de samme løsningene som han gjør.

Boken er velskrevet (selvsagt, med det kvalitetsstempelet på forsiden), og jeg elsker bøker som denne som har få karakterer som man blir kjent med. Tiden står stille, vi vet ikke helt hvor lang tid denne historien spenner seg over, og det gir en interessant vinkling på hvordan livet i Sør-Afrika er etter apartheid.

Samtidig må jeg jo si at jeg ikke akkurat elsker boken. Det er en bok man tenker mye på i etterkant, samtidig som den er passe depresiv og tegner et lite generøst bilde av det å bli eldre. Det får være måte på hvor negativt det er å være voksen og hvor positivt det er å være 20 og dum. Kanskje forfatteren selv opplever det slik?

En leseverdig bok, spesiell liten sak, vet nok ikke om jeg hadde gitt den en sekser som i anmeldelsene. Men nå sitter da heller ikke jeg i nobelkomitèen.

Read Full Post »


Et gammelt bilde av Imax og Adine – som regel er de gode venner.

I helgen var Dag Tore på en velfortjent guttetur til Grimstad, langt fra unge, kjerring og bikkje (og rot & kaos). Det betydde at det var karrierefruen som hadde eneansvaret for den nå svært så aktive Adine. Nesten litt som å ha permisjon igjen!

Lørdag var det øs-pøs regn, noe som gjør at innesitting er eneste mulighet (bortsett fra et par søkkvåte turer ut med dyret). Man kan krepere av mindre, Adine kjedet seg og kompenserte med å gå løs på alt hun ikke skulle røre. Derfor hadde jeg besøk av mine foreldre, slik at min far kunne hjelpe med å installere barnesikring på trapp og skuffer. Det ble en lang og seig jobb for far, mens jeg og mor passet kråka etter beste evne.

Resultatet ble bra, nå er det grind nede på trappa (2 til skal monteres oppe), og en del av skuffene er nå låst, til Adines store forargrelse. Du skulle ha sett reaksjonen da hun åpnet favorittskuffen (med kjeks, hermetikkbokser osv), og den ikke ville opp. HYL! Og det første hun prøvde på var å se om hun fikk hodet under grinden på trappa. Lur jente (men morfar er lurere, det gikk ikke).

Søndagen var mindre slitsom. Vi tok en tur til mormor (eller oldemor for Adines del), så da gikk vi først opp langs Alna-elva til t-banen, og luftet dyr og plukket markblomster til mormor. Så var det t-banen til Carl Berners Plass, og t-bane er jo så stas! Masse folk å se på og flørte med (hun gliser til alt og alle). Så gikk vi bort til Torshov. Meg, bikkja og kråka. Godt det ikke regnet!

Et hyggelig besøk hos mormor, Imax fikk pølse (det fikk jeg også), og Adine gjorde sitt for å sjekke ut alt nips og stæsj i leiligheten. Det var mye å se på, spesielt mange morsomme magneter på kjøleskapet. Jammen meg klarte hun ikke å sette magnetene på igjen, med magneten riktig vei. Stolt mor!

Vel hjemme igjen var det bare å fortsette prosjekt Mayham. DVD-spilleren er supergøy, open-knappen er morsom, og så er det bare å dytte den inn igjen. Skjenken (tom foreløpig) er morsom, hun åpnet døren og lente seg på den, og klarte å hekte av hengslene! Hun gikk på ryggen med døra over seg. Hyl og ditto blåmerke.

Høydepunktet var da Imax fikk restene av Adines grøt. Først kom hun bort og tok fra ham skålen (nei, sier Mamma). Jeg tok henne vekk, og på et øyeblikk var hun tilbake for å ta den fra ham. Den ellers så tålmodige Imax skjønte at her var det bare å si fra, så et høyt bjeff introduserte en sår og intens gråt som avsluttet dagen og introduserte leggetiden. Man stjeler ikke mat fra en skranglete hund!

En litt annerledes helg, vi savnet Dag Tore, men ellers var det deilig å få mye kvalitetstid. Mandagsabstinensene er desto større i dag, men så er det jo bare noen dager til ferie, så det skal vel gå.

Read Full Post »