Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2007





For noen uker siden kom Peter og Christina på besøk, sammen med familiens nye tilskudd, Billie. Vi var alle veldig begeistret for denne nyyydelige valpen, ikke minst Adine! Og jeg også da, så søtt med en sovende valp på magen!

Advertisements

Read Full Post »

Tur til Aberdeen


Da var årets siste business trip over. Fra tirsdag til onsdag dro jeg til Aberdeen, for å hilse på mine to ansatte der. Flyet over var faktisk mindre enn flyet jeg fløy til Stord! Og vi fløy over sjøen… Men, men, det gikk jo greit, ikke storm denne gangen heldigvis.

Jeg kom sent og dro på ettermiddagen, så det var ikke så mye jeg fikk se av Aberdeen. Folk hadde sagt at jeg måtte ha med meg paraply, men sola skinte! Så Skottland viste seg fra sin gode side. Jeg leker med tanken om å ha teambuilding i Aberdeen i februar, så kanskje jeg får anledning til å se litt mer neste gang?

Ellers er jeg fremdeles lattermild når jeg skal gjennom sikkerhetskontrollen og staselige menn i dress må ta av belte, jakke og tusle gjennom på sokkelesten. Hi hi. En annen observasjon er at det er menn som reiser med fly sånn midt i uka. Kan det stemme?

Read Full Post »


Du har kanskje lurt litt på hvorfor jeg ikke blogger så ofte lenger? Det er flere grunner: Jeg har dødsmye å gjøre på jobb (så mye at jeg nå har gitt opp, jeg klarer ikke å få gjort alt), og den andre er at jeg er kvalm, kvalm, kvalm.

Det skyldes at jeg er gravid i 12. uke, med termin 21. mai! Dette er godt planlagt, men kvalmen er det ikke godt å legge inn i planene i en alt for hektisk hverdag. Magen har allerede begynt å vise seg, jeg har nå like stor mage som jeg hadde i uke 20! (og jeg lover, det er ikke bare spising det skyldes). Så det er offisielt på jobben, ikke minst fordi jeg har vært (og er) 20% sykemeldt (akkurat som det er noe sjakktrekk, siden jeg er på reise + mye jobbing, får jo nesten ikke tatt ut sykemeldingen…). Jeg spiser og spiser og spiser, og kveldene går med på å hvile på sofaen og stønne over kvalmen (stakkars Dag Tore!). Jeg er hakket bedre enn jeg var med Adine, så jeg får prise meg lykkelig for det. Men jeg blir aldri vant til å gå sånn passe kvalm hver eneste dag. Og plutselig slår det til, og det er pyton (og løpe til toget er heller ikke noe sjakktrekk).

Men – nå har jeg passert 12 uker, og hvis jeg går like lenge med kvalmen som med Adine, så har jeg «bare» 4 uker igjen med kvalme. Så det bør jo være noe å glede seg til, en desember i god form!

Vi har allerede vært på en ultralyd, og så et bankende hjerte og noen ben og armer som viftet litt. Vi skal på ultralyd neste uke igjen også, fordi legen mente vi kom for tidlig til å se noe særlig nyttig av informasjon. Men alt ser bra ut og vi håper på det beste!

Så får vi smøre oss med tålmodighet, håpe at kvalmen gir seg, og så får vi se etter hvert om maibabyen blir en junibaby (eller en 17. mai baby!), og om vi på ultralyd i uke 18 får se om det er en gutt eller jente.

PS! På bildet ser du et 12 uker gammelt foster, ikke mitt altså, bare en illustrasjon om hva som foregår i magen min for tiden.

Read Full Post »


Dette er et gammelt bilde, her ser det mer ut som om det er far som er syk…

Tirsdag morgen var Adine sånn passe form, men noen ganger er hun rett og slett bare trøtt. Men det viste seg senere, da vi fikk telefon fra barnehagen, at hun ikke var i form. Temperaturen var over 39 grader, så da var det bare å hente henne så snart som mulig.

Jeg slo på tråden til mamma og pappa, og det var pappa som påtok seg oppdraget med å hente henne. Så den syke kråka havnet hos sine snille besteforeldre. Hun hadde vært trøtt og grinete, og ville bare sitte på fanget hele tiden. Litt søvn hadde hun fått, men mat ville hun ikke ha.

Jeg dro opp til mamma og pappa i halv fem-tiden, mens Dag Tore dro hjem for å ta dyret. Jeg fikk servert middag og Adine kviknet litt til, men var fremdeles varm. Dag Tore hentet oss etter hvert, og vi takket besteforeldrene for innsatsen (ikke bare-bare å passe syke barn!).

I går var det fremdeles feber, men mamma hadde heldigvis tilbudt seg å passe på, så hun kom om morgenen, mens vi andre dro på jobb og fikk fri. Mamma holdt stand hele dagen frem til fire, jeg er dødsimponert! Ikke dårlig. Adine er heldig som har så snille besteforeldre (og jeg er heldig som har pensjonerte foreldre!).

Hun kviknet litt til på kvelden i går (spesielt med besøk av Peter, Christina og nusselige lille valpen Billie på 9 uker), og i morges var det ingen feber. Så vi tok sjansen på å dytte henne i barnehagen i dag, selv om hun har vært litt sutrete (og snørrete). Vi hadde også foreldresamtale i barnehagen, med Astrid, som er bestyreren der.

Så i en time har vi snakket om Adine, dvs. det var Astrid som snakket mest. Hvor blid hun alltid er, at hun er super-sosial og flink til å sette i gang aktiviteter med de andre barna, at hun er god motorisk og opptatt av både det ene og det andre. At hun virker trygg og utforskende, og at hun spiser og sover godt. Det varmer jo et foreldrehjerte, selv om jeg mistenker at de fleste får høre det samme. Ikke så veldig mye man kan si om en 1-åring, da er det jo ikke så mye sosiale greier så lenge ungen er sånn passe normal. Men hyggelig å høre at Adine trives og at de trives med Adine!

Read Full Post »