Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2008

Det føles som hundre år og ikke en uke! Men det er vel sånn det skal være. Lillebror er utrolig søt og utrolig lett, så nå føles Adine kjempestor og tung. Men nå er hun jo tross alt blitt storesøster, så at hun oppleves som større er vel ikke så veldig rart.

Adine er opptatt av lillebror, og smiler alltid når hun ser ham (selv da jeg gikk inn til henne i natt med lillebror på puppen, så smilte hun og sa «Beeebi»), og vil klappe ham litt når hun får anledning. Så foreløpig går det bra å være storesøster, det blir nok verre når lillebror blir større og klarer å ta tak i lekene hennes. Da skal det nok bli rabalder.

Ellers har uken gått greit. Jeg er i god form, lillebror sover og spiser, og er bittelitt våken innimellom. Så alt er som det skal. Som du ser av bildene under, har han fått sitt første bad og jeg bærer ham rundt i et strechsjal som er helt genialt. Han roer seg raskt når han får lov til å henge på magen til mamma, og ikke minst har jeg da begge hendene frie til å gjøre andre ting.

Dette var bare en liten oppdatering; navneoppdatering kommer i månedsskiftet august/september (så slutt å mase!). ;oP




Advertisements

Read Full Post »


Lillebror kom sent, men godt, i rakettfart da han først bestemte seg for å komme ut! Fødselen var over før den hadde begynt, og hele familien er i fin form. Vi er faktisk hjemme igjen før det har gått et døgn, vi fant ut det var like godt å komme hjem til egen sofa og seng. Her er noen bilder av vidunderet, nå begynner moroa som tobarnsmor!




Stolt og søvning far, med sin nyfødte sønn.


Adine peker på Lillebror, det er spennende med baby! (men jammen skal hun få sjokk når hun skjønner han skal flytte inn for godt…)


Stolt mormor, barnebarn nummer 4.


Stolt onkel Wilhelm holder sin nyfødte nevø.

Og lurer du på navn- ja, det gjør vi også! Målsettingen er å ha det klart før Halloween! Foreløpig kaller jeg ham bare Dag2

Read Full Post »


Samlingsstund på Blindern.


Blanca og Adine spiller.


Adine og Blanca elle-meller.


Adine åpner presang – et flott album fra tiden på Blindern.


Gjett hvem som er Kjerringa med Staven!?!?

Adine har hatt sin siste (? – litt avhengig av når lillebror kommer…) dag i barnehagen på Blindern, og hadde sin første dag i barnehagen på Ammerudkollen i dag. På blindern hadde de samlingsstund der Adine fikk være «sjefen» og fikk presang. Det var jo veldig stas, og hyggelig at de har gjort seg så flid med avslutningen for henne. Adine ga en liten gave til barnehagen også; et gavekort til Panduro sånn at de kan kjøpe noe morsomt de kan holde på med.

I dag i den nye barnehagen var vi med fra 9 til 12. Først var det lek ute og så var det en kort samlingsstund og så mat, før vi gikk igjen. Adine er blid og fornøyd, og glir rett inn. Hun skaper kontakt med både voksne og barn, og er ikke spesielt redd for noe som helst. I morgen kjører vi samme løypa, bare at jeg går ut og er borte en stund + at vi prøver å få henne til å sove i barnehagen også. Igjen – så sant ikke lillebror bestemmer seg for å komme (men det ser ikke slik ut…)).

Alt i alt tror jeg ny barnehage blir bra, selv om vi kommer til å savne Blindern, der var det utrolig koselig. Men gud så deilig å kunne kjøre 5 minutter til barnehagen og ikke 45!


Adine klatrer oppover steinene til den bratte sklien.


Adine har allerede funnet seg en kompis, Sebastian på 3 år.

Read Full Post »

18. mai kom og gikk, og ingen lillebror ble født til termin. Det skulle vel godt gjøres at han skulle være den eneste punktlige i familien! Det kan vi ikke ha noe av.

Men i går begynte faktisk riene, og hold på hele dagen. På ettermiddagen tok det seg opp, og vi pakket og gjorde alt klar for en tur til sykehuset, mamma og pappa kom for å være klare (etter en million historier om raske fødsler…). Men det ble med det. Riene stoppet delvis opp, de tok seg i hvert fall ikke opp, så da var det bare å si at det var falsk alarm, og sende vaktselskapet på dør.

Har hatt rier i natt, men 1 time til 1 1/2 times mellomrom, så natten har ikke vært spesielt god, for å si det sånn. Har hatt rier i dag også med jevne mellomrom, men ikke så mye at det er noe å skryte av. Så vi får smøre oss med tålmodighet og ta ting som de kommer. En ting er sikkert, lillebror kommer i løpet av en uke eller to, men akkurat når det blir, det får vi komme tilbake til!

Read Full Post »


17. mai var EKSTREMT kald! Men det merket vel alle i Østlandsområdet. Vi våknet til sludd, og bet tenna sammen og karret oss opp til flaggheising på Grorud skole sammen med naboene. Det var jammen meg en kald fornøyelse. Så etter det var overstått, hutret vi oss hjem igjen og drakk kakao med krem til 17. mai-frokosten.


Dag Tore presser frem et smil i sludden.


Naboene Katrine (mamma), Elise og Ludvig smiler på tross av det kalde været.

Vi hadde opprinnelig planer om å dra ned til byen for å se på toget der, men det fristet ikke spesielt mye. Så det ble lunch hos mamma og pappa (også kallt mormor og bestefar), og mormor (les:oldemor) var også der. Adine var festpyntet og syntes flagg var morsomt! Så med god mat og hyggelig stemning ble det jo en fin 17. mai likevel. Men neste år skal jeg ha SOL!


Adine og Oldemor leker med flagg.

Read Full Post »

Brannbilder



Read Full Post »


Og nei, det er ikke lillebror som har kommet…

Torsdag kveld i sju-tiden, kom pappa med Adine, hun hadde vært der etter barnehagen. Så bar det inn for å legge henne, og litt på halv-åtte tenkte jeg at jeg skulle rydde litt på terassen. Da fløy det folk nedover på tunet, og skrek: DET BRENNER!, og det steg en sort og tåkete røyk opp 20 meter nedenfor huset vårt.

Det viser seg at det har begynt å brenne mellom de to borteste husene (ved garasjeanlegget, til dere som vet hvordan det ser ut her). Og brannen bare tok seg mer og mer opp. Alle hadde kommet seg ut, og det var ikke mer å gjøre enn å vente på brannvesenet (som tok lovlig lang tid med å komme). Varmen og røyken steg oppover, men vindretningen var heldigvis slik at husene på oversiden ikke ble berørt. Jeg filmet litt underveis, ganske spesielt å se taket kolapse i flammene på film noen timer senere.

Det var selvsagt mange brannfolk og politifolk, og da også alle beboere i sameiet som var der. Stemningen var ikke akkurat høy, man føler seg utrolig sårbar når det spraker i bålet, og bålet faktisk er et hjem. Det kunne vel like godt ha vært vårt hus?

Til alt hell skjedde dette tidlig på kvelden og ikke på natten. Nå er de utbrente husene et trist syn (og turistattraksjon: jeg ser stadig nye folk innom tunet vårt for å ta det hele i øyensyn), beboerne bor på hotell, og prosessen med forsikringsselskap osv. er i gang (litt av en start for den nye, høygravide styrelederen…). Hvor lang tid det tar å rive husene, eller bygge dem opp igjen, er ikke godt å si. Men at vi må leve med en litt makaber stemning på tunet i året som kommer, er helt sikkert. Et lite momento mori; og en advarsel til oss alle om å ta brannsikkerhet på alvor. Her er noen umiddelbare tiltak DU kan gjøre for å gjøre brannsikkerheten bedre hos deg:

*Sørg for å ha et stort pulverapparat INNE på soverommet ditt (ikke i skapet i gangen nede). Med det vil du kunne få kunne laget en passasje gjennom evnt. flammer ut, eller inn på soverommet til barna dine…

*Sørg for pulverapparat i alle etasjer

*Har du en høy toppetasje, bør du ha en brannstige eller et branntau (vi har kjøpt branntau for noen måneder siden, men det er ikke montert. Gjett hva som skal gjøres nå!)

*Og sist, men absolutt ikke minst: Sørg for røykvarslere i alle etasjer/soverom, og sjekk at de faktisk funker.

En annen ting vi erfarte med denne brannen er at det er viktig å ha snakket om evakuering i familien på forhånd (barn bør lære seg til å gå rett ut og vente på et gitt sted), og muligens sørge for å ha veske/mobil/lommebok med på soverommet når du legger deg, slik at du kan ringe etter hjelp og få med deg det aller nødvendigste. Han ene som mistet huset sitt, sa han hadde 10,50 i lomma, og that’s it. Kunne jo vært greit med en lommebok. Men husk at TING ER TING!

PS! Bilder kommer…

Les mer på VG.

Read Full Post »

Older Posts »