Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2008

Ok, det blir kanskje rart å se barn lage mat med alkohol i, men det får gå. (Jeg kan forøvrig legge til at ungene fikk is, da de ikke likte sjokoladen som ikke smakte sjokolade).

Oppskriften er faktisk latterlig enkel, og går kjapt å lage. Det er to hovedutfordringer: Å ikke få sjokoladen til å klumpe seg, og å få moussen stiv nok. Til 4 personer (sånn omtrent):

150 g mørk kokesjokolade
2 egg
4 ss Baileys
2 dl kremfløte

(jeg dobler denne ofte når jeg lager den, men da har du til flere dager, stort selskap, evnt. til fornøyde naboer).

Omre følger i sin søsters fotspor og er glad i å traktere mix masteren.
Skill hvittene fra plommen og pisk hvittene stive. Mitt tips er å ta frem to kopper: Du bruker den ene koppen til å skille hvittene fra plommen, og den andre koppen til å pælme plommen oppi. Så heller du hvitten i bollen. Gjør dette for hvert egg, for hvis et av eggene blandes, blir ikke hvitten stiv, og på denne måten unngår du å ødelegge mer enn ett egg (ikke morsomt med plomme i hele suppa når du deler siste egget…).


Plommene blandes inn i den smeltete sjokoladen (som er litt avkjølt, men ikke for mye, for da blir det klumper (men sjokoladeklumper er ikke så ille altså!). Sjokoladen smelter du i vannbad – og det gjør du lett ved å ta den minste kjelen du har, fyller i litt vann, lar vannet koke, og så setter du en metallbolle oppi kjelen. Cluet er å ikke la bollen være i vannet, men la dampen smelte. Da unngår du klumper i smelteprosessen. Mutter’n derimot påstår det går greit å smelte sjokolade i mikroen, kanskje verd å prøve?

Og så litt deilig Bailey’s i da (kan erstattes med melk hvis man skal gjøre denne spiselig for barn).
Så blandes sjokolade med hvitter; det gjøres forsiktig sånn at du ikke mister «luften» av hvittene (altså ikke røre rundt som en gal, men «skjære» hvittene inn, dvs. røre forsiktig og rolig, gjerne frem og tilbake i stedet for rundt og rundt).

Pisk kremfløte  og bland det i det andre (ikke røre hardt rundt her heller). Bland til du ikke ser mer hvit farge, alt skal være deilig sjokoladefarget.
Kremfløten gjør resultatet perfekt og smakfullt.


Og til det aller beste, nemlig å sleike av vispene som er inhyllet i deilig krem. Godt det er to, ellers kunne vi hatt utfordringer…

Moussen må settes i kjøleskapet en stund, sikkert 4 timer (jeg pleier å lage den før, eller som her, om morgenen).

Tok bilde av resultatet også, men tja, det gjør seg ikke så godt på bilde, det ser fort ut som noe annet. Men det er dødsgodt, og min favorittdessert. Serveres med masse krem. NB! Veldig mektig – alle som spiser må advares.

Og til slutt – jeg vet en del av innstruksene her kan ta pusten av de fleste normale hverdagskokker, men ikke fortvil, det er bare tips (gjennom årevis med prøving!), se på den enkle oppskriften og gjør det enkelt, og ta med tipsene underveis hvis du har lyst. Uansett konsistens smaker denne fortreffelig (har ved flere anledninger servert sjokoladesuppe, men en suksess det også. Men det er litt upraktisk å frakte i bil på svingete, tyske veier, må innrømmes…). Og klumpete sjokolade, vel, det er godt det også (og bare lat som om det skal være sånn).

Read Full Post »

Imax-mysteriet


Jeg vet det er mye baking og barn i denne bloggen for tiden, men joda, jeg er fremdeles hundeeier og Imax lever i beste velgående! Og i helgen oppsto Imax-mysteriet (som enda ikke er helt oppklart, så gode innspill tas mot med takk!).

De som har vært borti Imax vet at han er verdens mest kosete og sosiale hund. Går du på kjøkkenet, følger han etter. Går du opp en etasje, kommer han tuslende etter. Badedøra må du lukke hvis du har tenkt til å få sitte i fred. Det er som å ha en liten skygge som stille kommer taslende etter deg. Flokken må være samlet. Og kos, det er noe man aldri, aldri, aldri får nok av. Slutter du å kose, kommer snuta under armen og minner deg på hva du holder på med, sammen med to bedende øyne. Dette er Imax i et nøtteskall når man er inne.

Så til mysteriet: For et år siden flyttet Gro Karine og Tore til en enebolig nedi gata på Brånåsen sammen med jentene sine. Huset er to etasjer, og ligger i en skråning. I første etasje er det stor stue, kjøkken, et vaskerom og kontor, i tillegg til stor gang; i underetasjen alle soverommene, en stue til og bad. I første etasje er det fliser over hele, i underetasjen er det parkett. En litt glatt, svingete trapp binder de to etasjene sammen. Og når vi er i dette huset, ligger Imax i gangen (gjerne skjelvende). Hm, har jeg tenkt.

Han nekter å komme inn, nekter plent. Og når han kommer inn, signaliserer han at han vil ut. Jeg drar ham med inn, og koser masse, men hvis vi stopper, så går han og legger seg i gangen.

I helgen spurte jeg Gro Karine om hun ville være hundevakt, siden Dag Tore var syk og det kunne være deilig med et barn mindre å tenke på. Joda, det passet den aktive familien bra. Jeg tenkte at Imax trengte litt oppvarming og at det ville gå seg til med å være der.

Lørdag får jeg tekstmelding fra Gro Karine som er fortvilet fordi Imax ikke vil være sosial inne. Han er superfin og lekete ute, men inne; nei, der tør han ikke opp, selv med masse kos. Nede vil han absolutt ikke være, uansett anstrengelser. Så jeg har første gang i hans snart 9 år gamle liv dratt før tiden for å hente ham!

Så har vi spekulert da, hva skyldes dette? Jeg ringer hundevakt nr. 1, pappa, for å diskutere. Imax er bare sånn et sted til, og det er på hytta på fjellet. Pappa sa at han hadde tenkt på om det kunne være en sånn musefellegreie som han har satt ut, som sender ut høyfrekvent lyd som gjør at musene holder seg unna, som påvirker Imax.

Hos Gro Karine er det ingen musefelle, men en røykvarsler som piper et «pipp» med jevne mellomrom fordi batteriet er snart gått ut. Og denne røykvarsleren er bygd inn i et element i taket (og ikke spør meg hvorfor!), så man kommer ikke til den. Og den har pepet i over et år, og is still going strong! Så vår teori er at Imax reagerer på den lyden. Jenny, hundeoppdretter og veterinær mente det kunne være noe i teorien. For at han reagerer på noe, er helt opplagt, og de av dere som har hund, skjønner at man ikke skal kimse av hunders reaksjoner, de har noen sanser som er hakket bedre enn våre når det kommer til lukt og lyd.

Spørsmålet er om hvis Tore får has på denne røykvarsleren, om Imax kommer til å trives bedre der? Eller om han nå husker alt for godt hvor grusomt det er å være på besøk hos Gro Karine… ;o/

Så litt påskemysterium har det vært i helgen. Kanskje jeg må tilkalle en hundehvisker? (Jenny, du kjenner vel noen!)

PS! På bildet ser du minstemann som drar i luggen til Imax; en svært ettertraktet syssel for tiden.

Read Full Post »

For nøyaktig 6 måneder siden kom lillebror Omre til verden! Tiden har gått utrolig fort, nesten så fort at jeg ikke kan forstå det. Jeg er nå godt vant med å være tobarnsmor; til å begynne med var det en utrolig utfordring å skulle håndtere to stykker samtidig. Nå går det som en lek! (Ja, ok da, det er en sannhet med modifikasjoner til tider…).

Og på disse seks månedene har Omre gått fra å være en sovende og spisende baby, til å være en aktiv gutt som nå har blitt mer mobil på egenhånd. Han er fremdeles tålmodig og rolig, men vi ser mer og mer at han har en egen vilje og har ikke tenkt til å bli oversett! Nå har han funnet 5. giret på stemmen, og noen ganger tror jeg huset skal falle ned med de høye gledeshylene. Han er en virkelig solstråle, gliser til alt og alle som kommer hans vei. Pappan sier at Omre er en kul fyr, og det har han jammen rett i!

Det er fint å tenke tilbake på disse 6 månedene, og det er umulig å forestille seg livet uten Omre!


Omre seks måneder, med to flotte tenner allerede!

Read Full Post »


Det er kanskje litt spesielt å fleipe med Jaglands mildt sagt upassende navn på en afrikaner, men la oss si Bongo fra Kongo finnes. Hvordan har han det nå? Hvordan har faren hans det, sønnene hans? Er de soldater i krig, frivillig eller ufrivillig, har de mat i morgen? Hva med moren hans, konen hans, søstrene hans, døtrene hans? Hvordan har de det? I følge Aftenposten i dag har de det verst av alle.

Så kan jeg skamme meg nesegrus i min navlebeskuende lille verden som plages av en natt med feber, en helg med kvalme og en barnehage der det går 17-gangern barn på antall ansatte.

Jeg må innrømme, jeg orker nesten ikke å få med meg alle nyhetene om Kongo. Jeg har ikke mage til det. Begynner å gråte, blir kvalm, vemmelse og engstelse. Jeg føler jeg bør lese og se for å være informert og vite, samtidig er jeg usikker på om min viten om elendigheten egentlig utgjør noen forskjell for Bongo og hans familie.

Men la oss da alle sammen, selv i disse finanskritiske tider, gi noen slanter til de vi vet bidrar med hjelp til sårt trengede kongolesere. Vi har nylig blitt månedlige givere til Flyktningehjelpen (takket være Dag Tores engasjement da han ble stoppet av en selger på gaten i Oslo). Det hjelper litt. Vi spytter i dag inn 500 kroner til Røde Kors i tillegg, og oppfordrer deg til å gi en slant du også, til en organisasjon som passer deg (og her er noen forslag):

Røde Kors
Flyktninghjelpen
Kirkens Nødhjelp
Leger uten grenser

Ps! skriv gjerne en kommentar til dette innlegget hvis du tar utfordringen! Hvor mye du gir er opp til deg;det behøver du ikke meddele hvis du ikke vil.

Read Full Post »

Hva gjør man når man holder på å fryse ihjel midt på natten? Man tar århundrets varmeste bad. Men da blir man jo sulten, så da må man spise. Halv to om natta. Ja, ja.

Nå til middag har jeg hatt på med ullsokker utenpå ullsokkene, teppe over bena, ullgenser og skjerf. Dag Tore sitter i t-skjorte. Herlig. Jeg er den heldige vinner av feber, muligens influensa? Hm.

Men jeg tror jeg har funnet årsaken til at jeg blir syk. Da jeg fikk omgangssyke hadde jeg tatt noen push-ups dagen før. I går tok jeg noen sit-ups. Og i dag er jeg syk. Altså: Trening er farlig. (Og mor Lille er en sten, bare så dere vet det).

Så nå må jeg vel snart legge meg og hvile det jeg kan. Håper Omre sover bedre; han har vært i superform i dag (selv om han har sovet mye). Og så håper jeg at jeg blir raskt frisk og at jeg ikke smitter noen av de andre.

Og så har Imax også vært syk. Han har kastet opp ørten ganger (og selvsagt på teppet) og satt ved døren og skalv og skulle ut. Diarè. Kult. Stakkars, stakkars dyret mitt (og så er det litt synd på meg også ;o)

Read Full Post »

Ensom hobby?

Jeg blogger til den store gullmedaljen, og får mange tilbakemeldinger når jeg snakker med folk om at det faktisk er noen som leser bloggen også. Men det er klart det er mye morsommere å blogge når du som leser gidder å legge igjen en kommentar. Og det er ikke så vanskelig, og veldig hyggelig for meg å vite at akkurat du har lest innlegget mitt.

Så om du heter Jenny, Nina, Lill, Wilhelm, Gro Karine, Gro, Stina, Alison eller Donald Duck, legg gjerne igjen en kommentar på et innlegg i ny og ne, for det er veldig hyggelig!

Read Full Post »

Da virker det som om posten har gjort jobben sin og mine pay it forward-gaver har kommet frem til de kreative mottakerne! Det var kusine Alison, tidligere kollega Barbro og tidliger Grønland-nabo Christina som fikk dette:


Deilig duftende eplesåpe.


Verdens beste oppvaskkluter (og ja jenter, de kan vaskes på 60 grader OG puttes i tørketrommelen. Etter et par vask er de kjempegode!)


Et julekort med stempelmotiv på (ikke påskrevet altså!)

Og dette var lagt inn i de tovete veskene som jeg har strikket av min mors gamle triplexgarn etter innfall og tilfeldighetsmetoden:


Denne fikk Barbro.


Denne fikk Alison.


Som den mest radikale av mottakerne fikk Christina denne vesken.

Og hvis man ikke vil bruke veskene til veske-bruk, så passer de fint til å henge opp, feks. på badet med en sugekoppklemme (eller bare henge den på et dørhåndtak) og så kan man ha stæsj oppi. De er også fine som strikketøysposer (kanskje mest aktuelt for strikkeglade Barbro).

Så håper jeg at mottakerne er fornøyde og at de seriøst vurderer å PAY IT FORWARD! ;o)

Read Full Post »

Older Posts »