Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2009


I mørke vintermåneder er det mye innetid, og da pønsker jeg ut mat-ting å gjøre med kråka. Vi koser oss begge med å holde på på kjøkkenet, og siden det var fredag passet det med kanelboller. Kan aldri huske å ha laget det før jeg!

Oppskriften er jo ikke mye å legge ut her; en hver klarer vel å oppdrive en bolledeigoppskrift (om ikke annet enn på gjærpakka ;o). Det man så gjør når man har laget bolledeigen, er å kjevle ut en stor leiv, smøre mykt smør utover og strø over sukker og kanel. Rull sammen og skjær 2 cm tykke skiver. Legges på stekebrett og pensles med egg og så strør man litt sukker over. Stekes på 225 grader i 10 minutter. Og så er det bare å hogge innpå (og huske å legge noen i fryser’n). Kjempegodt og moro for barna!


Å pensle egg synes Adine er morsomt.


Tja, ikke helt fornøyd?


Og så smiler hun litt anstrengt til fotografen…

Advertisements

Read Full Post »

Inspirert av Karis innlegg om uferdige prosjekter, kommer noen av mine. Hun skriver: Jeg er en mester i å starte opp et håndarbeidsprosjekt. Når jeg har skjønt hvordan det skal gjøres er det morsomme over. Og dette er noe jeg uten tvil kjenner meg godt igjen i. (Og for å komme inn på noe Maria holder på med for tiden så har jeg og Kari samme profil på den jungianske indeksen (surprise, surprise)).

Men for meg tror jeg ikke det at det er det morsomme som er over når jeg har begynt, det er bare det at det er mye morsommere å begynne på et nytt et enn å fullføre. (På en annen måling på teamroller kommer jeg ut med «oppstarter og pådriver», ikke sluttfører og kvalitetssikrer for å si det sånn…)

Vel, nok psykologibabbel. Her er noen av prosjektene. Og jeg må innrømme at jeg faktisk har blitt litt overrasket over det jeg har funnet, noen av dem er jo faktisk 90% ferdig! Dette blir jeg faktisk litt inspirert av, og håper at noen av dem blir ferdige før sommeren kommer!

En mei tai til – lik som den jeg har sydd til meg selv. Stroppene er til og med ferdigsydd! Nå er det bare å finne en morsom applikering og gjøre den ferdig. Vet om to gravide som må få barselgave i løpet av 2009!

En og en halv sokk. Noen som kjenner seg igjen? Kjenner på meg at denne havner til fullføring i Helgesensgate 17…

Stoff til å lage trekk til dyna som Imax ligger på (nå har den bare et kjedelig dynetrekk).

Ballerina/prinsesse utstyr til utkledning i barnehagen. Tyll i mange farger (og hjemmesnekret tryllestav av blomsterpinne og min nye venn gaffateip).


En halvferdig gryteklut, må hekle kant og strikke nr. 2.

Gardiner til stua til mamma og pappa, og gardiner til soverommet vårt (det hvite). Vi har våre gamle kjøkkengardiner på soverommet og vi har snart bodd her i 2 år…


Bryllupsalbum. Har alle bildene, de er til og med sortert, og har spart på masse programmer og stæsj og har store scrapbooking-planer. Og har laget forsiden! (hørte jeg applaus?) Maria har sagt hun er med på å starte egen støttegruppe for de som ikke har satt inn bryllupsbildene i album (tror det må bli faste treff utover!). Og hvis du lurer på når vi giftet oss, så ser du det på det nederste bildet:

Kjede og perling. Har sortert perler i den nye, vidunderlige Clas Ohlson-boksen min, men noen perleprosjekter er påbegynt og ikke fullført. Og strikkepinner, joda, de er på rett sted!

PS! Sender utfordringen videre til andre hobbybloggere om å ta en runde i huset for å finne de uferdige prosjektene. Lykke til, dette faktisk var litt morsomt, og ikke minst overraskende!

Read Full Post »

Bare noen koselige bilder fra helgen:


Gullguttene mine.


Adine og Ludvig setter utfor!


Kræsjlanding!

Read Full Post »


Vi liker ikke skalker. Jeg er oppfostret av en far som mener at skalker skal spises (med eller uten grønn farge) og mormoren min tror virkelig at gammelt brød er sunnere enn ferskt brød. Så når jeg selv kan bestemme, så spiser jeg ikke tørre skalker (men på nybakt brød er skalkene de aller beste!). Så brødboksen blir ofte full av skalker, og jeg har funnet en god løsning på hva vi kan gjøre med dem:

Jeg skjærer dem i terninger, har dem i en pose og putter dem i fryseren. Ny skalk, nye terninger i posen. Og når helgen kommer er det bare å legge posen med brødterninger på benken til tining (evnt. i mikrobølgeovnen hvis man har glemt å ta den ut) og dra ut å mate endene. Adine elsker å mate endene, og i all snøen og kulden er jammen endene glade også!

Vi kaster mindre mat, er snille mot dyra og lager underholdning til ungene (og oss). Anbefales!


Adine og jeg mater endene nå i sommer.

Read Full Post »


Jeg er medlem av Boklubbens Nye Bøker (som du sikkert har skjønt), og nå har jeg så mange uleste bøker at jeg stort sett avbestiller. Men noen bøker avbestiller jeg ikke, og når Isabel Allende kommer med en bok, behøver jeg ikke å lese beskrivelsen en gang; hun skriver fantastisk. Alltid. Så da Summen av dagene kom, var det bare å hoppe i den.

Dette er en selvbiografisk bok hvor hun beskriver situasjonen sin nå. Visstnok en oppfølger til Paula, som jeg ikke har lest (men som nå skal bestilles), men denne boken kan man lese uavhengig av hva man har lest tidligere.

Hun tar oss med til nåtiden, hvor hun bor i California med sin amerikanske mann. Hun har en stor familie rundt seg, og inkluderer flere i den etter hvert som hun treffer mennesker som hun får en binding mot (blodsbånd er ikke så viktig for å henne). Det er utfordringer og tragiske hendelser (bl.a. sørger hun selvsagt svært over tapet av datteren Paula, som døde da hun var 28-29 år gammel), mange komiske situasjoner, og mange tragi-komiske. Man kommer fort inn i hennes verden og betraktninger, uten at det blir voldsomt navlebeskuende.

Språket hennes er som alltid engasjerende og boken ønsker man ikke å legge fra seg. Livet hennes er like fargerikt som kvinnene i hennes fiksjon. Som min far pleier å si: Virkeligheten overgår enhver fantasi. Og med en fortellerevne som henne, er det bare å henge seg på og følge med på ferden.

Read Full Post »

Æresdrap


En forferdelig tragedie, sier ordføreren i Tromsø om mordet på Kristin Kjelstrup, utført av hennes eks-samboer Rolv-Are Pettersen. «Familietragedie» sier de når en familiefar har drept kona og seg selv (evnt. også ungene for å være sikker). Når skal man begynne å kalle en spade for en spade?

For dette er et drap. Et æresdrap. Jada, man behøver ikke å hete Muhammed og være muslim for å drive med sånt. Norske menn begår også æresdrap, og gjør det også i 2009. For når kona, samboeren eller kjæresten sier at nok får være nok, så finnes det noen få menn (heldigvis er det få) som ikke takler avvisningen og at de ‘taper ansikt’. De klarer ikke leve med avvisningen, og finner det for godt å drepe dama, evnt. seg selv som avslutning. Og det er da man bruker ordet «tragedie», når fyren tar livet sitt etter på. Da er det plutselig ikke drap.

Det er heldigvis få drap i Norge. Men er du kvinne og blir drept, så er det bortimot 100% sikkert at han som har gjort det deler eller har hun delt seng med. Kvinner blir drept av sine menn. Også norske kvinner.

Jeg synes det er på tide at vi i Norge, og her har spesielt media et stort ansvar, begynner å kalle en spade for en spade, og begynner å snakke om æresdrap norske menn begår på sine norske kvinner. Først da kan vi få øynene opp for situasjonen og kanskje unngå at andre møter den grusomme slutten som Kristin Kjestrup så utfortjent møtte.

Read Full Post »


Da er CV-sidene mine oppdaterte. Ingen perfekte hjemmesider dette her, men et greit oppsett av det jeg kan og har gjort. Så ta en titt og send linken til en som mangler en entusiastisk kommunikatør!

Read Full Post »

Older Posts »