Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2009


I helgen har vi hatt niese Amalie på besøk. Adine har vært ekstatisk over å ha sin kusine sovende på rommet sitt; «Jeg sove oppe, Malla sove nede». Sånn er det når man har fått ny seng, da kan man ha kusinen sovende på madrass under sengen. Og Amalie har virkelig vært flink til å leke med både kusine Adine, fetter Omre og med Imax.

Vi har gått lange turer med Imax, vært på badeland, bakt kake og jammen meg var vi ikke innom en tur på Toys ‘r’ us også, der det vanket en ting eller to på små (og store).

Takk for hyggelig besøk Malla, kom gjerne igjen ved en senere anledning!


Omre henger godt i mei tai’en. Genseren min har min mor strikket til min far tror jeg, og den er en favoritt for tiden. Lurer på om pappa har fått med seg at jeg har stjålet den? Omre har bukse og lue fra mormor, og jakke fra bestemor. Er vi ikke heldige som har strikkende bestemødre?!


Dette bildet er et klassisk eksempel på en god intensjon som ikke resulterer i noe som helst. Tanken var å ta bilde av Adine som løper ned bakken, men siden mini-kameraet er giga-sen på avtrekker’n når det er lite lys, så var Adine nesten forbi meg da bildet endelig ble tatt. Og med Amalie oppi snøfonna, Imax halvveis ute av bildet og Dag Tore langt oppi bakken; vel, da ble det rett og slett et litt morsomt bilde, selv med mye asfalt!


En solstråle i snøfonna.

Advertisements

Read Full Post »

Operasjonen Adine hadde i desember, ble fulgt av en journalist og fotograf fra Foreldre og Barn. Artikkelen er i aprilnummeret. En fin artikkel og spennende bilder! Har et lite utdrag her; forøvrig anbefaler jeg en titt i bladet!

Adine (2) er konstant tett i nesa, men en enkel operasjon skal hjelpe henne å puste friere. Foreldre & Barn er med når Adine fjerner den falske mandelen.Mamma må bære Adine Therese Castberg inn. 2-åringen kom narkosen i forkjøpet og sovnet i bilen på vei til klinikken Polikliniske Operasjoner AS i Lørenskog i Akershus.

Det virker så udramatisk og hverdagslig, omtrent som på venterommet til en hvilken som helst tannlege. Men så er det da også et enkelt og rutinemessig inngrep som Adine skal gjennom denne ettermiddagen. Hun skal opereres for falske mandler, det som ofte og på folkemunne kalles polyppoperasjon. Mange småbarn har vært gjennom det samme før henne.

Men selv om det er aldri så hverdagslig og poliklinisk, er det alltid spennende når små barn skal legges i narkose på operasjonsbenken. Særlig for foreldrene. Likevel er ikke mamma Øydis Ulrikke Castberg veldig nervøs.

– Jeg er et sånt menneske som først etterpå kommer på at jeg burde ha blitt bekymret. Jeg tar tingene som de kommer og tenker ikke på at noe kan gå galt eller noe sånt. Det jeg gruer meg mest til, er å se at Adine ikke kommer til å ha det særlig bra når hun våkner. Jeg er mest opptatt av hennes følelser og hvordan hun kommer til å ha det, sier Øydis og legger til:
– Tross alt har jeg et barn som i det store og hele er friskt. I forhold til andre som har alvorlig syke barn, er dette en bagatell.

Read Full Post »

Nå for tiden når vi legger Adine, leses det minst tre bøker. Bøkene leses om og om igjen, og det kan være en utfordring når de ikke er spesielt gode. Men noen er veldig bra, også for voksne, og da blir det en koselig kveldsstund for alle parter (selv om Adine mener tre bøker er alt for lite, sju hadde vært mer i hennes gate tror jeg). Jeg tenkte at jeg kunne anmelde våre favoritter for tiden, slik at andre småbarnsforeldre kan få noen tips (og legg gjerne igjen noen tips i kommentarfeltet dersom du og dine barn har noen favorittbøker).

Jeg vil spise et barn!
Denne fikk Adine i 1 års gave fra Amund, og den har vært en hit fra begynnelsen, og er fremdeles på topp 10 listen nesten 2 år etter. For krokodillen Akrilles vil ikke lenger spise bananer hele dagen, han vil spise et barn! Ikke kummelt, sier Adine, med litt skrekkblandet fryd…

Får jeg kikke i bleien din?
Denne er siste ervervede. Stikker innom bokhandelen på Grorud av og til, og der har de masse morsomme bøker. Denne er morsom, med klaffer så man kan se hva vennene til Lillemus har i bleia si! Rart hvor morsomt barn synes det er med bæsj… Også en veldig fin bok når man skal banke inn i hodet på poden at bæsjing er best på do. (vel, ingen synlige resultater på dette her i gården)

Når to skal legge seg
Denne fikk Adine i 2 års gave fra Sivert, og Miriam kan virkelig sine barnebøker! Denne er flott, med fine illustrasjoner og morsomme tanker. Bringsværd har laget boken, noen som husker boken om Ruffen? Denne boken inngår i en serie, og foreløpig er begge to Adine har en hit. Vi ønsker oss flere til 3 års dagen!

Spøkelseshuset
Denne har enkle rim, men det aller morsomste er jo heksa som hyler på slutten! Da Adine fikk den turte hun ikke åpne den, nå skal den åpnes og hylet skal ljome hundrevis av ganger. Litt skummelt enda!

The foot book Dr. Seuss
Vi har fått en del engelske barnebøker, og da er jo Dr. Seuss en ener. Denne boka har morsomme tegninger, og den er enkel å simultantoversette. Morsomt å høre at Dag Tore har andre oversettelser enn meg! Men Adine liker denne, og det gjør vi også. Kan jo bli morsom å ha når jenta skal begynne med engelsk på skolen også.

Read Full Post »

Ambisjonene mor har for sin sønn er ikke beskjedne. Når far da klarer å ta et blinkskudd som dette, kan vi kanskje regne med at det går troll i ord? PS! 2045 er et årstall jeg syntes passet; innen da må vi vel ha klart å bli kvitt monarkiet vårt?!?!


Og nok et blinkskudd av den snørrete, lille gullgutten min (som nå jobber hardt med tann nummer 7; til info til bestemødre som synes dette er relevant).

Read Full Post »

Snømannen


Jeg er en gigantisk pyse. Til de som kjenner meg godt er dette ingen overraskelse; for andre kan det virke litt out-of-character for meg. Men spør min bror (som benyttet en hver anledning til å skremme meg, enten det var på utedoen på fjellet, hjemme i trappa osv), min mor som har uttallige våkenetter med meg og mine mareritt, eller spør min kjære mann som etter å ha vist meg filmen Romeo is bleeding virkelig skjønte hvor ille det sto til med meg (da hadde jeg mareritt i flere uker etter på). Dette kan bli et separat blogginnlegg skjønner jeg, men dette skulle da være en bokanmeldelse. Til poenget: Å lese Snømannen når det den mest snørike vinteren på 20 år – vel, det var ikke akkurat noe sjakktrekk for en sart sjel som meg.

For dette er en skummel, ekkel bok, i beste Nesbø-tradisjon. For mannen med Norges korteste fornavn (godt han ikke er fra Å…) har skrevet nok en fantastisk og underholdende krimbok som kryper inn under huden. Hovedpersonen, antihelten Hole, er på plass med sine problemer og skavanker, og han vikles inn i Snømannens bestialske herjinger. Noen skikkelige gufs underveis der.

Jeg er i utgangspunktet ikke veldig glad i krim, men Nesbø sine leser jeg, for de er knakende gode. Denne boken er intet unntak. En god og innfløkt historie (jeg må innrømme at jeg detter av noen ganger, men det kan også forklares med søvndeprivasjon, store opphold i lesingen eller ren og skjær blond-het fra min side), spennende persongalleri og stadig nye vinklinger og snu-operasjoner. Man grøsser virkelig av denne boken. Når skal de filmatiseres og hvem vil spille hovedrollen? Bare det ikke er Aksel Hennie…

Men en ting: Jeg skjønte ikke siste avsnittet. Kan noen forklare det tette, blonde hodet mitt? Kanskje du Dag Tore må lese boka og forklare meg?

Nå har jeg begynt på boka Paula av Isabel Allende, som jeg har lånt av Stina (som bare har lest halve boken, det lover ikke godt…). Vet ikke om det er riktig valg av bok oppi alt som skjer nå, vet ikke hvor oppløftende det er å lese en bok skrevet av en mor på dødsleiet til sin datter… Men foreløpig er det historien til Allende selv som hun forteller til sin datter, og den er spennende nok. Så får vi se om jeg også stopper halvveis…

Read Full Post »


Betine og Ylva er fornøyde med mors prestasjoner.

Jenny har tidligere fått et dyneputetrekk av meg, og har blitt inspirert til å sy flere. Så da jeg hadde shoppet inn litt prinsessestoff, så var det bare å hive seg på og sy en til hver av jentene. Og selv om det er lenge siden Jenny har sydd, så er det litt som å sykle; man glemmer det aldri!

Og siden Jenny ikke har blogg, tillater jeg å blogge om hennes leveranser (også fordi jeg føler at jeg har eierskap siden jeg var der som coach for henne og fordi hun fikk låne symaskinen min). Jeg skulle også sy litt i går, men siden Jenny var opptatt med å sy, og siden Adine fant det for godt å dette ut av sin høye seng, så ble det lite av det i går. Og Jenny – nå er det på tide at du lærer deg hvordan å skrive kommentarer i bloggen min!


Jenny konser skikkelig og har høye ambisjoner om flotte puter til jentene sine.


Ekte syglede!


Jenny har teknikken inne – og ikke minst har hun verdens vakreste fingre!


Gratulerer med tvillinger!

(jeg ser at jeg med fordel kunne ha photoshoppet disse bildene litt, men her er de altså, i naturalia.)

Read Full Post »


Etter nesten 10 måneder med permisjon (inkl. 4 uker før fødsel) er jeg nå tilbake på jobb igjen, og Dag Tore har tatt over ansvaret for gullungene hjemme. Noen absolutte fordeler er det med å begynne å jobbe igjen:

* Tid på toget! Tid til å høre på musikk, lese bok eller hekle. Eller bare sove. Jeg må være rar, for i et stappfullt rushtidstog føler jeg meg endelig alene!

* Voksenkontakt som ikke har noe som helst med barn å gjøre, og muligheten til å gjøre litt «nytte» for seg igjen

* Muligheter til å sitte foran PCen i timesvis uten å bli avbrutt

* Jeg kan velge klær ut i fra hva jeg vil ha på meg, ikke ut i fra hva som går greit å amme i og hva det ikke er gulp på

* Jeg sminker meg om morgenen!

* Jeg kan spise kjøpe-lunch HVER dag (og faktisk også spise lunch uten å bli avbrutt)

* Jeg kan løpe til toget om morgenen, mens Dag Tore er stuck med syk hund, sykt barn og et passe friskt et (dro hjem litt tidligere i dag sånn at han kunne få litt hjelp. Stakkars mann får så det monner med en gang…)

For Adinesnuppa har høy feber og er ekstremt snørrete og slimete i halsen. Stakkars unge. Vi får helt vondt av henne, hun våkner opp om natten og hyler, antakelig fordi hun føler at hun ikke får puste. Kjipe saker. Så hun er hjemme fra barnehagen, og Dag Tore må gjøre det beste ut av det. Omre derimot har levd etter mottoet Søvn er for pyser, og har dermed skeiet ut med 20 minutter søvn i går og 1 time i dag. Han pleier å sove mellom 2 og 3 timer…

Imax har igjen hatt en låsning i nakken, men heldigvis denne gangen har jeg hatt smertestillende/betennelsesdempende klar, så han har blitt litt bedre. Trist å ha en hund som ikke greier å løfte hodet. ;o(

Så min kjære mann og verdens beste pappa får virkelig kjørt seg. Mens mor tar livet med ro på jobb. ;o) Men vi får satse på at kråka snart blir frisk og at hun kan gå i barnehagen etter hvert.

PS! Bildet du ser her fikk jeg i dag fra Dag Tore, med teksten Pappaperm. Det ser jo ikke så aller verst ut, gjør det vel? ;o)

Read Full Post »

Older Posts »