Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2009


Jeg er rett og slett litt sen på å slenge meg på trender. Altså ingen trendsetter, surprise, surprise. Men etter hvert så kommer jeg meg, og nå har jeg også kastet meg over Stieg Larsson trenden som egentlig har kommet og gått for lenge siden (var det ett eller to år siden, Wilhelm, du leste dem?). For jeg er jo egentlig ikke glad i krim, og holder meg unna. Men jammen meg så mange krimbøker jeg likevel leser. Hm. Selvinnsikt er de færreste forunt.

Da vi dro nordover i påsken glemte jeg boken min hjemme, så da var det bare å grabbe første og beste bok på flyplassen (den bokhandelen rett innenfor sikkerhetskontrollen må være en gullgruve for Tannum…). Tenkte jeg skulle plukke opp den siste til Nesbø, siden jeg var så godt i gang etter å ha fullført Snømannen (og siden jeg ikke leser krim…), men den hadde ikke kommet i pocket enda. Så det sto mellom Nesbø i harback til nesten 300 kr og Larssons bok til 98 i paperback. Lett match. (og diskusjonen om disse evinnelige hardback’ene kan jeg komme tilbake til, jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor bøker ikke kommer rett ut på pocket. Jo da, jeg skjønner at money talks, men likevel.)

Denne boken er akkurat så spennende som alle har sagt. Massene har rett! Det er en bra bok, som fengsler deg fra begynnelsen av. Man treffer hovedpersonen Mikael Blomquist, som er journalist og spesialist på økonomisk kriminalitet. Boken begynner med at livet hans faller i grus etter å ha blitt dømt i en injuriesak mot en slesk kapitalist.

Hovedpersonen er en mann, men han blir overgått av to sterke kvinner i sitt liv, som er mye mer interessante enn hovedpersonen selv. Lisbeth Salander er en usannsynlig kvinnelig rolle; med sine piercinger, asosiale adferd og glimrende hacker-evner. Hører hun gjør et sterkt inntrykk i filmen også (som vi for øvrig skal se i morgen!), og det reflekteres tydelig i boken. Den andre kvinnen, Erika, Blomquists kompanjong og elskerinne, er en sterk kvinne med makt og et akkurat passende utsvevende sexliv.

Blomquist får en oppgave om å skrive en familiekrønike for en gammel fyr som heter Henrik Vanger, som er familieoverhodet i familien og konsernet Vanger. Målet er å oppklare et 40 år gammelt mord på hans unge slektning Harriet. Og intrigene rulles opp og snøret strammes inn. Underveis er det noen lange avhandlinger om slekten Vanger, som man skummer gjennom, for det er verken interessant eller relevant for historien (så vidt jeg kan skjønne).

Salanders liv presenteres parallelt med Blomquists liv, inntil de to møtes. Hennes liv er komplisert og brutalt, det er noen skikkelig grove voldsscener som understreker bokens tittel. Men som den sterke kvinnen hun er, tar hun en usannsynlig hevn som man gosser seg skikkelig over. Kaninkoker er bare fornavnet.

Vel, i og med at de fleste allerede har lest boken eller sett filmen, skal jeg ikke gå mer i detaljer. Men boken er verd sin lesning, selv om det i perioder er stillestående utlegginger om personene. Men Larsson skriver godt, og i dag har Dag Tore fått i oppdrag om å kjøpe de to siste i pocket også. Visstnok skal de være dobbelt så gode, så da lover det godt. Å ja, jeg glemte å si at jeg fikk en ufrivillig tur til Haugenstua her om dagen, da jeg glemte å gå av toget på Grorud. Så spennende er den!

Read Full Post »


Isabel Allende har kommet seg høyt opp på listen over mine favorittforfattere. Og det er ikke dårlig, i og med at jeg sjelden kan huske forfattere overhodet.

Det var med litt blandete følelser jeg begynte på denne boka. Ikke akkurat lystig lesning, når du vet at boken er skrevet på hennes datters Paulas dødsleie. Men boken er så fryktelig mye mer enn den traumatiske opplevelsen det er å se sin egen datter svinne hen. Den er i hovedsak faktisk en biografi hvor Allende beskriver sin mildt sagt spesielle oppvekst, med alt fra en far som forsvant ut i intet og en mor som gjorde dobbelt opp; til tiden de måtte dra i eksil etter militærkuppet da hennes onkel Salvador Allende ble myrdet.

Hun har ikke levd et lett liv, denne lille damen med de fantastiske skriveevnene. Hun har bodd mange steder, gått på engelsk pikeskole i Libanon f.eks (!), og opplevd militærkupp og flukt. Hun dumpet borti arbeid som journalist, der hun bl.a. diktet opp horoskop! Ellers viser hun en karakterstyrke de færreste er forunt, sammen med en god porsjon selvinnsikt og selvrefleksjon. Hun forteller om opprinnelsen til mange av bøkene, bl.a. Åndenes Hus, som i stor grad er familiehistorie.

Boken har mange falsetter, og er spennende lesning for de som vil vite noe om Allendes liv og hennes kronglete vei til å bli forfatter. Den er selvsagt også en sterk beskrivelse av en mors fortvilelse over ikke å kunne hjelpe sin dødssyke datter; som hun selv sier; en av de vanligste sorgene på denne jord: en mor som mister sitt barn (det er bare i noen få vestlige land der vi er privilegerte nok til ikke å oppleve det særlig ofte, kommenterer hun). Beskrivelsene hennes setter muligens ord på hvordan mine foreldre hadde det da søsteren min døde, en umulighet å forstå for de som ikke selv har opplevd en slik tragedie.

En velskrevet bok, og ja, man griner når man leser siste kapittel.

PS! Takk for lånet Stina. Vil anbefale deg å fullføre den!

Read Full Post »

I helgen har det jammen meg vært vår! Og her er noen av de sikre vårtegnene:

This weekend it’s finally spring! And here you can see some of the signs that spring is really here:


Vasken henger på tørkesnora ute for første gang.
Drying clothes outside for the first time.


Gubben skifter til sommerdekk.
The hubby is changing tires.


Merete kan sitte ute og strikke (uten votter på hendene, bare på pinnene)
My friend Merete can sit outside and knit (without mittens on her hands, just on the needles!)


Bikkja løper seg sliten etter tennisballen.
The dog is tired from running after the tennisball.


Påskeliljer i blomsterpotta på trappen.
Daffodils in the flower pot on the outside stairs.


Og at jeg har bursdag!
And of course – it’s my birthday!

Read Full Post »


Det er min tittel på Vicky Christina Barcelona, som min mann (som jeg forøvrig har svært sammenfallende filmsmak med) synes var helt ok underholdning. Jeg holdt på å dø.

Det begynte jo med tittelen. Jeg synes det er vanskelig å begynne å se en film som har teit tittel (eks. Eternal sunshine of the spotless mind; fantastisk film, rar tittel). Og denne tittelen er teit. Intetsigende og opplagt. Allerede her begynte diskusjonene med min mann, han syntes tittelen var fabelaktig enkel og to the point! For meg var det å kalle en blå bil for «blåbilen», omtrent like kreativt.

Filmen er vås fra ende til annen. Castingen = perfekt. Alle bildene fra Barcelona = perfekt. Voice over’n som begynte som en litt kul, anti-moderne greie (og litt skal vi tåle fra Woody Allen), ble sinnsykt irriterende etter 10 minutter; etter 50 minutter ble den direkte plagsom. Og den ene floskelen etter den andre ble servert i storyen, og overraskelsesmomentet besto i når Javier skulle kn**** disse damene, ja da… Gjesp.

Macho og sexy til tusen er han, vår nye spanske helt, selv med sin rare nese. Og damene var pene og tynne. Scarlett Johansson har gått fra å være en habil skuespiller i interessante filmer, til å være et blondt nek (og Woody Allens våte drøm?). Det er lenge siden Lost in Translation tydeligvis. Penelope gjør jobben sin også, men Oscar? Tja, da kunne hun like godt å ha fått den fra en av sine Almodovar filmer (og det var jo Almodovar som fikk takken i talen hennes på Oscar-showet, ikke Woody Allen).

Filmen varer 1 1/2 time. Etter 50 minutter ventet jeg på at det endelig skulle skje noe, og så skjedde det akkurat det, *noe*. That’s it. Og jo da, vi ventet på dette meget omtalte kysset mellom Cruz og Johansson, som var så tamt at det nesten var pinlig. Det lignet mer på to sovjetiske politikere som kysset hverandre, omtrent så sexy. Ikke i nærheten av Bound, for å si det sånn.

Så vil du ha deg et gjesp, værsågod, se denne filmen. For makan til dårlig film er det lenge siden jeg har sett. (Så får jeg heller tåle saftige diskusjoner ved middagsbordet hjemme i dag…)

Read Full Post »


Sånn ser en 36 (minus en snau uke) år gammel tobarnsmor ut på tur!

Livet er i dag offisielt herlig (og da velger jeg å ikke tenke for mye på evnt. grunner til at det ikke skal være det…) fordi:

*Jeg fyller 36 år i dag! Hvilken herlig alder!
*Sola skinner
*Jeg ble vekket av mann, barn og hund i dag med presanger (og hvilken presang! En splitter ny symaskin, JIPPI!)
*Rekene i kjøleskapet tiner og gubben kjøper hvitvin
*Kaka er nesten ferdig
*Jentene kommer i kveld og skal feire
*Får masse mail og SMSer med gratulasjoner
*I morgen skal vi feire bursdagen til Marthine og søndag skal vi feire meg EN gang til! (=masse kaker denne helgen)

Så i dag er livet super-dupert!

Read Full Post »

«Beskjeden» ble ikke nevnt med et ord da jeg fikk resultater av personlighetstesten. Rart. Men jeg tar konsekvensen av det og legger ut bursdagsønsker helt ubeskjedent her på bloggen min, siden jeg fyller 36 år på fredag:


Kakegafler i Hardangerbestikk, type Silje. Ser også at jeg har fryktelig mange kniver, og ikke så mange gafler og skjeer…

Trenger de to siste til Stieg Larsson også. Gjerne i pocket, enkelt å ha med på toget!


Ildfast form, ganske stor! Disse er fra Rosendal, må ikke være disse altså!

Denne boken f.eks. hadde vært strålende. Eller andre hobbybøker. Får aldri nok!

Hobbystæsj er det jo alltid bruk for, og Panduro er alltid et godt sted å begynne.

Denne koppen fra Bodum er fin, man kan sette inn egne bilder i! For tiden bruker jeg termokoppen jeg har fått fra jobben, men jeg tør ikke vise meg med Aker Solutions logo på toget for tiden… ;o)

Forøvrig er jeg alltid opptatt av en god bok, en god film, eller kanskje du til og med har et godt forslag på en god CD! Og disse innspillene er bare noen forslag, det er lov til å finne på noe annet. Da er det bare å sette seg ned og glede seg til en lang bursdagshelg! (Marthine feirer 15 års dagen sin lørdag.)

Read Full Post »


Siden jeg kom ut på 1 av 9 på «rasjonalitet» (som forklares med «glad i tall og statistikk», i følge OPQ-testen (personlighetstest)jeg tok forrige uke), tenkte jeg at jeg kunne oppsummere vår påskeferie i Besifjord i tall for å bote på min manglende tallforståelse:

7985,78 – Antall kalorier inntatt daglig
7985,78 – Antall raserianfall fra primadonna Adine
2 – Max antall timer søvn i strekk (Omre har vært supermorsom på søvnen i påsken)
47 – Antall sinte blikk på flyet på vei opp til Narvik, da Omre var mildt sagt u-stille (se DTs blogg om Flybarn)
2 1/2 – Antall dager jeg var kvalm (og nei, jeg er ikke gravid, hvis du lurte)
21:00 – Gjennomsnittlig leggetid for snuppeline
5 – Antall ganger på rad jeg vant Gnav første kvelden
4 – Antall ganger Dag Tore tapte Gnav første kvelden
0 – Antall ganger jeg vant Gnav andre kvelden
1 – Antall ganger Dag Tore vant Gnav andre kvelden (og etter det spilte vi ikke mer…)
2 – Antall turer med gondolen i Narvik
0 – Antall minutter kjøkkentjeneste (Servicebedriften Jørun leverte som vanlig!)
3 – Antall kaker fortært
4,7 – Antall kg gått opp i ferien (en forsiktig estimering)
1 – Antall ganger jeg ble sjekket opp på by’n i Narvik (grøss)
1,5 – Antall heklete kluter
39 – Antall sider lest i Menn som hater kvinner
1 – Antall skiturer (ja, ok da, det var Finn Roald det, ikke oss…)
1,78 – Antall påskenøtter jeg og Finn Roald klarte å løse


Far og Adine i farta.


Evy og Omre smiler på toppen av Narvikfjellet.


Jeg, Adine, Omre og Hanne i gondolen.


Da vi kom hjem fra tur på by’n i Narvik, fant vi bestemor med Omre på fanget.

Omre og Jørn Daniel (sistnevnte så vi sjelden, da det var data’n som gjaldt). Og ja, dette var det fine bildet (de to andre var ENDA dårligere…)


Hanne smiler lurt.


Ingvild viser frem sine manglende tenner (kan man egentlig vise frem noe man ikke har?)

Read Full Post »

Older Posts »