Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2009

Jeg kvittrer


Da har jeg endelig kommet meg på twitter. Og hvorfor det, når man har facebook? Litt samma greia; du skriver hva du holder på med og følger andre. Men det er ikke så mye annet om og men, sånn som det er på Facebook. Så nå som både brorsan og gubben er på, skal ikke jeg være dårligere!

Dag Tore sa lenge at Twitter var for gamliser som trodde de var moderne og high-tech, men så laget han jammen meg profil! Så kanskje han har blitt gammel? Hva vet jeg. Da er jeg også offisielt gammel i dag. ;o)

Det som er på Twitter, så vidt jeg har forstått, er at man kan samle oversikt over alle som gjør det samme, gjennom å skrive en tag. F.eks. da vi så på Grand Prix, søkte vi på #ESC, og får da opp alle meldinger som er på samme emnet; selv om du ikke kjenner folk. Så sånn sett kan man finne folk over hele verden som er opptatt av det samme som deg. Så hvis du heiet på Island, kunne du skrive i oppdateringsfeltet ditt: Heia Island! #ESC, så kom du inn i listen over interesserte. Dag Tore prøvde igjen i går med Champions League Finale, og han var ikke alene om å twittre om det, for å si det sånn.

Enkelt å lage seg profil er det også, man trenger ikke være IT-direktør eller hacker. Så enkelt at selv mor bør klare det!

Meg finner du her. Vi kvittres!

Advertisements

Read Full Post »


Jeg skal ikke påberope meg å være veldig miljøbevisst. Jeg merker tvert i mot at i en hektisk småbarnsmordag så er det praktiske ofte miljøuvennlig. Her går vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin i ett. Og jeg må innrømme at jeg liker å dusje i varmt vann om morgenen. Likevel prøver jeg å komme på små ting som jeg kan gjøre for å redusere miljøbelastningen. Og det var her i fjor en gang at jeg fikk et tips fra naboen. Jeg tror hennes motivasjon ikke hadde så mye med miljø å gjøre, men å spare tid. Men hvis de to tingene henger sammen; så flott!


Bomullstøy som jeg vasker på 60 grader tar 1 time og 49 minutter på normalt program.


Trykker jeg i tillegg på «kort», blir tiden redusert med over 20 minutter.

Og jeg merker ikke forskjell på hvor rent tøyet blir (og ja, vi har gaaanske møkkete tøy, for å si det sånn). På vanlig 40 graders vask sparer jeg tilsvarende tid, og jeg tenker at 20 minutter her og 20 minutter der, tja, det må jo bli noe? Prøv selv!

Read Full Post »

Lørdag 23. mai var Omres første bursdagsfeiring, han ble 1 år! Året har gått utrolig fort, og han er en stor fyr på nesten 11 kg, og nå er det mer og mer tydelig hvem han er. Han er blid og fornøyd, skravler i massevis og begynner også å protestere når storesøster stjeler fra ham og han ikke får mer kake. Så han passer godt inn i Castberg-familien, for å si det sånn!

Lørdag feiret vi med familien i Oslo; mormor & bestefar, oldemor, tante Siw, onkel Wilhelm, og kusinene Amalie og Marthine. En hyggelig bursdagsfeiring med masse fine gaver (og han fikk et tonn med biler, så da skal vi ha dekket opp for de rosa strømpebuksene ;o).


Gladgutten sammen med mormor, som febrilsk prøver å unngå at han faller ned. Ikke bare lett å holde på en aktiv gelèklump!


Adine hjelper lillebror med å blåse ut lyset.


Når man får hjelpe lillebror med å åpne presanger, føles det nesten som om man selv har bursdag!


Omre titter opp på Oldemor og lurer på hva hun holder på med.


(med fare for å støte tidligere kolleger): Det enkle er ofte det beste! Omre hadde det mye moro med esken som den flotte bilen fra bestemor og faffa i nord var i (og nå som esken er maltraktert, er bilen en god erstatning!)


Han er lik sin far, men ikke ulik sin mor.


Måtte bare ha med dette bildet; Adine er seg selv lik; hun er høyt og lavt!


Og selvfølgelig en deilig bløtekake (med krem, pærer og daim inni).

Read Full Post »

Husprosjekter

Sommerferie my ass (for å bruke et uttrykk Hedde ville brukt). For denne «sommerferien» jeg har skal brukes på huset! Som eiere av et rekkehus i papp, og med tidligere eiere som antakelig mente at vedlikehold var for pyser, er det nok å ta seg til.

Heldigvis har vi fått noen til å fikse vindfanget vårt. De har:

Bygget ut taket (en taksteinslengde) for å få litt mer beskyttelse på panel og dør

Byttet ut platene (papp?!?!) og satt på panel på vindfanget…

….og rundt garasjen:

Og så er den stygge, vindskeive døra med det grusomme koøyet, byttet ut med en lekker sak med halvbue. Godt vi hadde noen snekkere som har fikset det, for de sleit skikkelig (tilbake til pappen altså).

Så til vår kommende innsats: Det er vedtatt at sameiet skal få en ny farge på hus og karmer (endelig!). Bort med den fargeløse grå og den stygge 90-talls blåfargen på karmer og dører. Nå er det disse fargene som gjelder:


Her ser du frontpartiet til et av husene som bygges opp nå etter det brant i fjor, nymalte og fine (men jammen meg har de ikke valgt å beholde koøyet, beats me why).

Vi har kjøpt oljedekkbeis og stæsj og nå er det leie av stillas som er neste. Så da er det bare å begynne! (så har du lyst til å bli med på moroa, så er det bare å komme innom). Målet er å fullføre mesteparten av huset innen utgangen av mai. Ønsk oss lykke til!

PS! Her ser du hvordan det så ut i et tidligere innlegg jeg har postet.

Read Full Post »

I går feiret vi 17. mai, og i år var været betraktelig bedre enn tidligere år. Vi hadde fam. Castberg til frokost, og så dro vi ned til byen for å se på livet (sammen med Marthine og Wilhelm) og så var det lunch hos mamma og pappa etter på. Her får du en liten bildekavalkade:


Dette bildet ble tatt på fredag da det var 17. mai feiring i barnehagen. Eline og Adine venter på at ting skal skje (og venter forgjeves spør du meg; det var temmelig kjedelige greier…)


Tror Adine alt i alt gikk omtrent 20 cm på den tiden vi var i sentrum; hun satt stort sett på skuldrene til en av oss. Her er det onkel Wilhelm som tar sin del av jobben.


Og sånn ble det da: Jeg hadde Adine på skuldrene, Marthine tok vognen med en sovende Omre i, Wilhelm snakker i telefonen og Dag Tore tar bilder!


Det viktigste på dette bildet er det du ikke ser!


En sliten, bunadskledd familie skal snart spise god lunch!


Jeg og gullgutten min.


Familien Castberg.


Omre hviler litt hos mormor.

Read Full Post »

Hvis du klikker på bildet får du opp en større versjon. Og jeg behøver vel ikke akkurat bildetekst? Dette må bare gjøre sinnsykt vondt. ;o(

Read Full Post »

Omre synes det er stas å være med i barnehagen når Adine skal dit, han spurter rundt på alle fire og koser seg skikkelig når vi kommer. Noen ganger (spesielt nå med tre måneder sommerferie) så sitter jeg litt og lar ham holde på inne der. Han storkoser seg, så overgangen til barnehagen til høsten går nok bra.

I går gjorde jeg akkurat dette. Og det var mye som skjedde; bl.a. at en del unger ble lempet ut av vinduet for å komme seg ut. Dette syntes Omre var spennende, så han krabbet bort til vinduet og skulle strekke seg opp for å se. Og rett ved vinduet var det en panelovn som han tok hånden borti.

Jeg så ikke helt hva som skjedde, bare at han plutselig begynte å hyle intenst, sånn intenst at lyden forsvinner i perioder. Jeg skjønte jo fort hva som hadde skjedd, så jeg tok ungen ut på badet og hadde hånda under vann i lang tid.

Etter litt styr i barnehagen, bestemte jeg for å ta med meg Omre hjem igjen, han hylte i bilen selvsagt. Mer hånd i vann da vi kom hjem. Det så ikke spesielt bra ut, så jeg avgjorde at vi fikk dra til legen. Barnehud er tynt og jeg tenker at det er bedre en gang for mye enn en for lite. Tullet hånden inn i vått håndkle, og så bar det til legen.

Mer hånd i vann der, og etter hvert kom legen for å se. Han sa det så greit ut, spesielt når det ikke hadde gått hull på blemmene. Så det var ikke så mye å gjøre, bortsett fra å dekke til hånden med gasbind for å beskytte litt.

Resultatet av hele greia er at Omre nå har blemmer på hver fingertupp på høyrehånda, og 4-5 stykker i håndflata. Og mor er helt skjelven av skrekk… Jeg fikser dårlig at ungene mine er ordentlig dårlige, jeg har ikke nerver til sånt. Jeg skjønner at Omre blir bra igjen, og at dette er ting som de fleste foreldre har opplevd, men det gjør ikke opplevelsen noe mindre intens for min del, må jeg innrømme.

Og så var det det praktiske med å ha en høyrehendt ettåring som ikke går, som har blemmer på hele høyrehånda. Hm. Mor tok en vott og et godt stykke gaffateip og teipet votten fast! Det funket som bare det, som du ser. Og Omre – han var like blid om ettermiddagen. Så vi overlever nok begge to dette her også!


Omre elsker å være i sandkassa, og øver seg nå på å være venstrehendt.

(Hvis du lurer: Jeg har ikke akkurat latt dette passere i barnehagen; det kan jo ikke være sånn at man har ildvarme panelovner i gripehøyde for barna. Hadde det ikke vært Omre, hadde det helt sikkert vært noen andre. )

Read Full Post »

Older Posts »