Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for september, 2009

Den fulle tittelen er Ville Svaner – Tre døtre av Kina. Det er en skildring av en kinesisk kvinnes liv, og om hennes mor og mormors liv. Fasinerende lesning.

Det tar litt tid å komme inn i denne boken, for det er jo en historiebok mer enn noe annet. Men Chang skriver godt, og man engasjeres i historiene til disse kvinnene.

Og så til meg. Jeg vet ikke et døyt om kinesisk historie, bortsett fra de store linjene. Så dette er en absolutt nyttig historielekse for meg, ikke minst om hvordan det var å leve under Mao og alle de rare påfunnene hans. For foreldrene til Chang var overbeviste kommunister, og det var ikke måte på hva de fant seg i, så lenge det var i kommunismens navn. Her er bestikkelser og maktmisbruk hverdagskost, og problemene tårner seg opp for hovedpersonene i det de prøver å beholde integriteten sin.

Dette er jo også en god innsikt i Maos enevelde. Hva med disse «sannhetene»:

Jo flere bøker man leser, desto dummere blir man.
Tankereform gjennom kroppsarbeid.
Der det er vilje til å dømme, der finner man bevis.
Og ikke minst denne: Far står deg nær. Mor står deg nær. Men ingen står deg så nær som formann Mao.

Boken krever noe av sin leser, det tar litt tid å komme inn i den. Spesielt for meg som er vant til å lese vanlig skjønnlitteratur. Men er du først inne i den, er den vanskelig å legge fra seg. En bok man burde få med seg, først og fremst fordi det er spennende og utrolige livsskildringer; men også for å skjønne at vår «verdenshistorie» på skolen er temmelig navlebeskuende…

Advertisements

Read Full Post »

Fikk mail fra Dag Tore med dette bildet og denne tittelen. Spot on!

Read Full Post »

På lilloseter står dette skiltet når man går inn. Kan noen forklare meg hva de egentlig mener? Kan jeg drikke fra lommelerka mi der inne? ;o)

PS! Hvis du klikker på bildet og får opp en større versjon, vil du se noen kjente i bakgrunnen…

PS! I samme slengen vil jeg gjerne reklamere for etiketten min som heter «Finn 5 feil». Der finner du sånne innlegg som dette; de med logiske brister…

Read Full Post »

En bok som har fått fryktelig mye skryt i media. Vel fortjent, skal det sies. For denne boka er knallgod.

Jacobsen skriver lett og ledig om livet i en blokk i Oslo på 50-tallet. For meg er dette ekstra spennende, siden jeg har hørt mange historier om livet i Oslo fra både mormor og mamma, så for meg blir dette nærmest litt personlig historie for å regne også. Det handler om gutten Finn og hans mor, og hvordan de sammen håndterer den vanskelige oppgaven med å få Finns halvsøster inn i huset.

Jacobsen har gode bilder. Man lever seg inn i Finns virkelighet og kan godt kjenne igjen dynamikken barn-forelder som han beskriver. Om hvordan det er i et regelrett vanlig liv, med venner, uvenner, sorger og gleder. For dette er hverdagen og hvordan den kan bli snudd opp ned på hodet av en liten jente. Inntil det blir hverdagen også.

Og så var det slutten da. Sorry, jeg liker vel kanskje ikke at gode bøker slutter, men WTH? Må si det samme som jeg sa om Fossum sin bok, det var en plutselig slutt, som om forfatteren våknet og fant ut at han måtte avslutte. Tar gjerne en diskusjon om slutten, for den var en nedtur synes jeg.

Men en leserverdigbok, 5er fra meg.

Read Full Post »






Read Full Post »

Da jeg var ferdig med forrige bok, og jeg hadde dårlig tid til tbanen, tok jeg første og beste bok ut av hylla. Siktet også på en som ikke var for tykk, tykke bøker egner seg ikke på tbanen. Da var det denne som kom meg for hånden.

Det begynner idyllisk. Mor og barn; sommer og glede. Trygghet og kjærlighet. Og så en barnevogn full av blod, og to skrekkslagne foreldre som kjører i all hast til sykehuset. For så å finne ut at neida, ungen er uskadd, blodet er griseblod. Altså finnes det noen ekle, ufyselige mennesker der ute som vil skape frykt. Og dette er bare begynnelsen viser det seg, Konrad Seier får en lapp på døren der det står Helvete begynner nå.

Fossum skriver godt, og dette er krim og drama på samme tid. Personbeskrivelsene er gode, du kommer inn under huden på alle karakterene og kjenner frykten deres. Du har ikke akkurat lyst til å legge fra deg boken, dette er spennende saker!

Vi blir også kjent med gjerningsmannen. Hva som rører seg, motivasjonen, livssituasjonen. Sterke beskrivelser.

Boken er lettlest, spennende og engasjerende. Men så var det slutten da. Jeg skal ikke røpe den her, bare at jeg synes den var plutselig og egentlig ikke så veldig oppklarende. Det føltes litt som om Fossum plutselig fant ut at hun skulle avslutte boken. Eller kanskje er årsaken at hun har mer fokus på det mellommenneskelige dramaet enn på krimmen som sådan. Det gir uansett en litt plutselig slutt, med litt cliffhanger også, så man blir hengende litt bokstavelig talt.

En firer fra meg.

Read Full Post »

Sunn snacks


Man blir fort småsulten og fysen på noe godt i løpet av dagen.På jobben har jeg en bolle stående med både sukkererter og deilige, små tomater (dulcitatomatene er favoritter, men cherrytomater kan også duge). Da er det bare å spise litt, i tillegg til at det er fine farger og ganske dekorativt. Og en hyggelig bivirkning er jo at alle tror jeg er dødssunn!

PS! Bildet er tatt med den nye mobilen min, en Nokia N97. Bildet kom i oppløsning 300dpi og jeg synes resultatet var ganske bra. Men dødsimponert over kameraet er jeg enda ikke (men Mihalo, hadde ikke du noen software-oppgraderings-tips?)

Read Full Post »

Older Posts »