Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2009

Da vi var i Narvik var vi så heldige å få barnevakt, slik at vi kunne komme oss på kino. Valget falt på Sherlock Holmes, Guy Richies nyeste. Går du for å se en Guy Richie film, så vet du hva du får: Masse action!

Det er ikke sikkert Sir Arthur Conan Doyle kjenner igjen sin Holmes, for dette er virkelig James Bond-varianten. Min favorittskuespiller Robert Downey Jr. spiller Holmes, og treffer overraskende bra på den engelske aksenten. Han spiller en sjarmerende variant av Sherlock Holmes, med glimt i øyet og mye pågangsmot. Jude Law spiller hans bedre halvpart Watson, noe som passer ypperlig. Law spiller en akkurat passe snurpete engelskmann som kler ham godt, og til Downey Jr.s mer bipolare Holmes er det en perfekt match.
Så begynner sirkuset. Filmen er grå og dyster, og er passende satt i en lumsk fordums London, der Tower Bridge er i ferd med å bygges. Det skjer bestialske mord, og Holmes og Watson må trå til for å løse gåten. Det er spennende og flere ganger hoppet jeg i stolen.
Der andre regissører kanskje ville tatt veien om thrilleren, satser Richie på action. For dette kunne blitt veldig mørkt og skummelt og ekkelt, men blir aldri det. (Godt for meg, som skulle sove i en mørk kjeller etter på!) Det blir en heseblesende jakt, med selvsagt litt detektivarbeid oppi det hele. For heldigvis har Richie beholdt Sherlock Holmes’ analytiske konklusjoner og samspillet mellom Holmes og Watson i detektivarbeidet.
Jeg var positivt overrasket over denne filmen. Castingen var bra, det var sterke kvinneskikkelser også (ofte en mangelvare) og ikke minst masse underholdende action! Downey Jr. viser seg igjen som en fabelaktig skuespiller, han har mange strenger å spille på. Richies filmspråk passer godt til dette temaet, jeg er imponert over hvor godt hans moderne blikk passer i Holmes’ verden.
Har du lyst på litt spenning i hverdagen, se denne. En over gjennomsnittet bra actionfilm, en femmer fra meg.
Advertisements

Read Full Post »

Ja, denne tittelen er ofte brukt her på bloggen. Den kommer garantert igjen også. Men skal man bli en ekte macentusiast, må man begynne så tidlig som mulig. Og som du ser, han er allerede hekta. Musikkutvalget står far for, vet ikke om det var Radiohead eller Foo Fighters han hører på, men poden er fornøyd.

Read Full Post »

Skulle åpne Twitter, og da fikk jeg opp denne:

Hva i all verden? Noen andre som har opplevd dette? Og så, to minutter etter på, kommer jeg inn. Spooky ting skjer på nettet!

Read Full Post »

Gubben har tatt juleshoppingen på Platekompaniet, og kom hjem med Nattsvermeren, som visstnok ble kastet med gratis fordi han hadde kjøpt så mye (!). Så når lørdagskvelden kom og TVen var som vanlig ganske kjedelig, sa vi, joda, vi kan jo begynne å se litt da. Må innrømme at jeg ikke var veeldig gira, husker jo hele plottet. Dessuten har jeg dårlig erfaring med å se skumle thrillere om igjen; når man kjenner plottet er de ikke lenger så spennende. De fleste, for å være ærlig, tåler dårlig tidens tann.

Jeg regner med at alle har sett den? Eller burde jeg skrive *SPOILER* her også? Nå er du advart i hvert fall.

Det begynner med at Clarice Starling, spilt av en fortreffelig Jodie Foster, som utdanner seg til å bli FBI-agent, blir kastet inn i Hannibal Lecter og Buffalo Bills (p)syke verden. Jeg husker et av ankerpunktene mine forrige gang var at hun var veeeldig spak og redd, men egentlig er det som Dag Tore sier, det er helt på sin plass. For Hannibal Lecter er jo en slu j*»&%#, ekkel som få. Anthony Hopkins gjør en fantastisk rolle, castingen i denne filmen er perfekt.

Så går vi dypere inn i plottet. Buffalo Bill har fanget nok en kvinne, som fremdeles lever, rekker man å redde henne i tide? Psykiateren Lecter skal bli nøkkelen til mysteriet. Men han gir ikke ved dørene, her må Clarice motvillig dele personlige historier for å få relevante hint til etterforskningen.

Spenningen stiger gradvis. Skal vi stoppe filmen? sier Dag Tore etter 45 minutter. Nei, det kan du bare glemme! sier jeg, for dette er spennende saker. Selv når jeg vet plottet. Fantastisk.

For det er overraskende hvor godt denne filmen har holdt seg. Ja, det er jo veldig åttitall i klesstil osv, men storyen er ikke tidsspesifikk, og er særdeles seerverdig i 2009 også.


Dette er jo også en interessant film i forhold til at det er en kvinne som er hovedrollen, og hun opererer i en svært mannsdominert verden. Det er kun 3-4 andre kvinneroller i filmen, og de er paranteser. At Dr. Lecter er nedlatende og ekkel er jo en ting (og at hans lege igjen også er av typen slesk mannfolk), men også hennes for så vidt sympatiske sjef i FBI er til tider nedlatende ovenfor Starling. Nerdene som finner ut detaljer om nattsvermeren er også innpåslitne. Samtidig viser hun seg å være sterk og sikker på seg selv, og bruker også bevisst dette seksuelle spillet til sin fordel, selv om hun later som om hun er svært uskyldig. En virkelig sterk kvinnerolle og kvinnefilm dette her, selv med 98% menn. Helt på linje med Thelma og Louise.

Denne filmen er sterk og underholdende 20 år etter på, og absolutt en film som er på topp 10 lista. Bør sees – igjen!

Read Full Post »

I dagens julekalender fikk Adine to hårbøyler. Hva er vel bedre enn å dele dem med sin lillebror? Han er i hvert fall fornøyd! (og ja, de får sjokolade i julekalenderen også, ergo sjokoladesikkelet).

Prøvde også å ta et koselig bilde av slottet i snøen. Litt skurrete bilde, men du får med deg stemingen!

Read Full Post »

Stilleben

Dette synet møtte meg i morges da jeg gikk gjennom Slottsparken. Noen som har misforstått konseptet med hundepose eller er den glemt igjen?

Read Full Post »

Blogging for sånne som meg kan være en ensom sport. For jeg er ikke av dem som kommer på forsiden av A-magasinet pga bloggen min, kanskje ikke så rart, når bloggen er så navlebeskuende som den er. Likevel får jeg mange kommentarer når jeg treffer folk, at jo, jeg følger jo med på bloggen din da vet du. HÆ? tenker jeg. Altså nok en snik-leser.

Så skjønner jeg at det er en del som ikke vet hvordan man skal poste kommentarer. Så her kommer oppskriften:

På bunnen av hvert innlegg ser du dette feltet:

Klikk på «kommentarer».

Da får du opp en ny side hvor du kan legge inn kommentar, som ser sånn ut:

Har du en konto, logger du deg inn. Har du ikke konto (og ikke vil lage konto), så kan du markere «navn» (rød sirkel), skrive navnet ditt i feltet, skrive kommentaren din selvsagt, og så klikke den oransje knappen «publiser kommentaren din»:
Og vips har du skrevet en kommentar til meg. For ingen ting er morsommere enn kommentarer! Har du logget deg inn, kan du også abonnere på svar, for jeg svarer også ofte på kommentarer som er lagt inn.
Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive, sier du. Vel, jeg er ikke kravstor, så det holder med kommentarer som «Velskrevet!», «Fantastisk!», «Morsomt!», «Søte barn!» el.l. Og trust me, etter hvert som du begynner å skrive kommentarer, så får du trening, og da synes du det er like morsomt for meg. For blogging er en del av de sosiale medier, altså skal det foregå dialog, og ikke bare monolog.
God jul,
hilsen Øydis som håper hun får det hun ønsker seg til jul.

Read Full Post »

Older Posts »