Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2010

Onsdag kveld ankom svigers for å redde oss ut av knipa med å være hjemme med Adine. De passet på henne hele torsdag og hele fredag, og middag ble servert ved hjemkomst fra jobb. Fantastisk! (På forespørsel om hva jeg ønsket meg til bursdagen min, sa jeg at jeg ønsket meg en uke med besøk, tenk så greit livet hadde vært da!)

Søndag var det på tide å være litt turister, svigers har faktisk aldri vært oppe på Holmenkollen! Så vi tok oss en tur dit, med besøk på Frognerseteren etter på (sammen med resten av Oslo, viste det seg). Adine snakket lenge og varmt om vaffelen hun skulle få, men neida, vafler hadde de ikke! Men en kvikklunch klarte å døyve skuffelsen sånn passe.

Vi fikk også litt tid til å ake noen ganger ved siden av Frognerseteren (ikke Korken altså), så både barn og voksne fikk luftet seg behørig. Her er noen (svært dårlige) mobilbilder:

3 generasjoner.
Faffa og Omresen (Ugla – ser du den flotte lua?)
Vi smiler i hvert fall.
Adine poserer foran den nye bakken.
Svigers nyter en varm kopp kakao.
Et helt gjennomsnittlig Kodak Moment i familien vår.
Advertisements

Read Full Post »

Lille Jone ble født på julaften, og var et etterlengtet tilskudd til familien Sandvik-Voldsund (eller var det motsatt?). Litt gul på bildet her, men ellers i fin form. Og søt som bare babyer kan være. Gratulerer med vellykket produksjon, Aina og Tor Anders!
 
I anledning sønnens ankomst, klarte jeg å bli ferdig med nok en meitai. Lagde jo en til oss da Omre ble født, sånn at Dag Tore kunne bruke den uten å måtte bruke den turkise. Det ble puslespill-applikasjon på vår, og det fikk denne også. Og siden jeg har lært av feilene jeg gjorde på den, så kan jeg vel si at dette er en versjon 2.0?

Jeg la applikasjonene litt høyere opp på denne, i og med at rumpa på ungen drar hele meitaien nedover. Har blitt hakket flinkere til å applikere også, hjelper med ny maskin!

Fant ikke merkelappene mine, så jeg brukte bokstavfunksjonen på symaskinen. Og det ble jo ganske kult da! En liten signatur. He he.
Dette bildet fikk jeg av Aina på mobilen, da er den testet av den stolte far.
Meitaien funker nok best på litt større barn, spesielt siden denne ikke har hette som kan dras over hodet på spebarnet. Vi bruker vår masse, selv nå når Omre har blitt så stor. Uunværlig på flyplasser og man skal gå et stykke uten vogn. Minst like god som en bæremeis, og mye lettere å pakke! Adine sitter også mer enn gjerne i den.
Bar på magen frem til ungen ble for tung, nå har jeg dem på ryggen. Har lært tek for å knyte på ryggen selv (takk Helene!), nå går det som en lek! Så til sommeren, Aina og Tor Anders, da kan dere bruke den masse! (Og frem til da regner jeg med sjalet er i flittig bruk).

Read Full Post »

For en uke siden ble Adine operert nok en gang. Forrige gang i desember 2007, som ble behørig dokumentert i Foreldre & Barn.

Den gangen var Adine nesten to og et halvt år, og vi hadde i lang tid vært bekymret for at hun snorket voldsomt og var veldig nasal i stemmen. I samråd med legen ble vi enige om å fjerne de falske mandlene («polypper»), for å se om det ville bedre situasjonen. Mandlene ville vi vente med, siden det er en større operasjon.
Resultatet av operasjonen da var vellykket, og vi merket en stor bedring. Men i sommer syntes vi at hun var verre igjen, med høy sovelyd og dårlig uttale når hun snakket. Da var det bare å gå inn for løsning nummer to, nemlig å fjerne mandlene.

Etter mye venting (da jeg ringte spesialisten i begynnelsen av desember fikk jeg svar, oj, den er visst ikke sendt videre den selv om dere var her i september…), så ble operasjonen satt til 13. januar. Jeg var hakket mer nervøs denne gangen en forrige, kanskje en yrkesskade?

Likevel forløp dette seg greit denne gangen også. Vi møtte opp klokken 8 og var hjemme til 11. Adine satte seg på bakbeina da narkosen skulle gis, så jeg endte opp med å tviholde på henne for at anestesilegen skulle få sjanse til å gi henne narkosen. Ikke den hyggeligste av alle opplevelser må jeg innrømme, men både mor, barn (og far) overlevde det også.

Adine puster inn oksygen og sover seg ut av narkosen.

To uker restituering har vi blitt fortalt, og vi har også fått en nøyaktig beskrivelse av hvor mye smertestillende hun skal få og hvor ofte (hver 6. time). Dette er selvfølgelig basert på generelle vurderinger, og søndag allerede snakket jeg med legen for å diskutere hvor mye smertestillende hun egentlig trengte. Synes det er rart å proppe jenta full når hun tilsynelatende viker ubesværet. Legen insisterte på at vi måtte holde på litt til, så vi har tatt en mellomløsning med litt sjeldnere og ikke så mye.

Mor trøster og det er godt å ha med koseklutene også.

For Adine er i overraskende grei form. Hun er litt grinete, og det kommer selvsagt av at hun fremdeles ikke er tilbake i vanlig form. Samtidig synes jeg hun har greid seg bra med lenger tid mellom smertestillende piller og nå uten.

Adine da vi kom hjem fra operasjonen.

Resultatet av operasjonen: Fabelaktig. Må legge øret inntil henne når hun sover for å høre pusten. Det er lettere å forstå henne. Og det morsomste kanskje: Hun har begynt å holde seg for ørene og klage på for mye lyd. Det er tydelig at hun har hatt på mute-knappen alt for lenge, stakkars jente.

Så dette var helt klart verd det, en så åpenbar bedring på kort tid. Hun er fremdeles hjemme, nå med snille besteforeldre fra nord. Så tipper jeg det blir barnehage til uken igjen. Skal bli spennende å høre hvordan de oppfatter henne i barnehagen, for de har også kommentert at hun er vanskelig å forstå og at hun kanskje hører dårlig.

PS! Bildene er jo ikke så bra som forrige gang, siden vi denne gangen ikke hadde med hoffotografen.

PPS! Legen ringte samme kveld for å høre hvordan det gikk. Ringte også tilbake søndag da jeg sendte tekstmelding. God service! (vet han hvor jeg jobber?!?!)

PPPS! Neste uke blir hard, da må Adine på detox fra isspising og sove-i-sengen-sammen-med-mamma-og-pappa

Read Full Post »

Jeg er alltid på utkikk etter tips til matpakkene, spesielt for Adine, for å være sikker på at hun får i seg noe. Omre spiser jo det det skal være, mens Adine ikke er spesielt storspist. Uansett gir det meg en ekstra god følelse av sende med noe godt. Men det bør jo ikke være usunt da.

For noen uker siden fant jeg flotte små bokser på Nille, som er fint å putte noe ekstra i, som ananas, frokostblanding el.l. Det er allerede en suksess.

Deilige, fristende bananmuffins.

Så snublet jeg over denne oppskriften på bananmuffins, eller matpakkemuffins på Uglas matblogg:

1,5 dl hvetemel (jeg bruker siktet speltmel)
1 dl sammalt hvetemel (brukte fiberbakstblanding)
1 dl havregryn
1 ts bakepulver
0,75 dl olje (jeg bruker solsikkeolje)
2 egg
1,5 dl biola (gjerne blåbær)
3 übermodne giraffbananer

Bland det tørre, ha i egg, biola og olje. Mos bananene og bland det i. Stekes på 200 grader i 17-20 minutter.

Her får jeg sjansen til å vise frem min splitter nye Kenwood, jeg kjøpte til meg selv på 2. januar-salg. Er veeeeldig fornøyd med kjøpet!

Jeg har modifisert den opprinnelige oppskriften fra Ugla bitte litt. Jeg har erstattet margarin med olje. Hun skriver også blåbærbiola, men jeg har testet med ulike typer, og det funker like godt alle typene.

Det som gjør disse muffinsene så gode, er bananene. For selv uten sukker er disse muffinsene supersøte og gode. Det er da viktig å sørge for at du har skikkelige gamle bananer, det jeg kaller giraffbananer, for det er de som er søtest. Det er jo dem ingen vil spise heller…

Muffinsene har fått ben å gå på, både store og små (og den firbente…) har digget dem (og Nina som var på besøk på fredag!). Jeg har laget dobbelt oppskrift hver gang jeg har laget dem, og har til og med vært passe miljøvennlig med å steke dem i teflonformen uten papirform under. Bare husk å smøre formen først, så du får løsnet dem.

Jeg har ikke laget dem alt for store, sånn at jeg heller får mange små. Men det er jo en smaksak.

Disse muffinsene går fint an å fryse, og da er det bare å ta opp en og en, og putte i matboksen. Og det er lov til å ta en selv også da. Eller en to-tre hvis man vil.

Takk for tipset Ugla, nå kjøper vi masse bananer sånn at vi alltid har noen gamle, brune og søte bananer til muffinsene. For da har ungene alltid noe godt og passe sundt i matpakka også.

PS! Andre tips til matpakkefyll mottas med takk!

Read Full Post »

Julepresang til syklubbjentene: En hjemmestrikket kjøkkenklut i stjernemønster og hjemmelaget såpe. Klutene har jeg begynt å få teken på, men det skjer innimellom at taggene ikke blir helt like. Men stjerner er vel kanskje ikke alltid symmetriske? Ikke mine i hvert fall. Dessverre tok jeg ikke bilde av kluten til Helene, som fikk 1 1/2 tagg hvit, et skikkelig misfoster, svært lik Statoils nye logo… Men den duger nok den også!

Read Full Post »

Storebror Wilhelm har aldri vært spesielt glad for hjemmelagede julegaver, men nå til jul måtte jeg bare. Da jeg så denne i den flotte boken Subversive Cross Stitch jeg fikk av Merete til bursdagen min, skjønte jeg med en gang hvem den passet til. 

Så jeg tok frem gammel formingskunnskap og broderte av hjertens lyst. Det er jo egentlig veldig lett å brodere, men man må være flink til å telle og ha tålmodighet. Siden jeg har verken det ene eller det andre, så er dette et levende bevis på at det går an for oss blondiner også.

Wilhelm var fornøyd med gaven, og hvis han har fulgt instruksene, så står den nå på kontoret hans. En kommentar var at han savnet donaldtegnene dødningehode og mørk sky, og det er et godt poeng. Skal se hva jeg finner på nettet til neste utgave!

Jeg har fått virkelig mersmak av dette, så ikke bli overrasket over om det kommer mer stygge broderte ord fra meg.

Read Full Post »

Fordi min snille bror hadde tatt med seg Adine på juletrefest og Omre var hos foreldrene mine (også snille!), så hadde jeg 1 1/2 time til lyn-shopping i går. Da var jeg innom Lindex, og på prøverommet hadde de kroker med denne løsningen som jeg likte veldig godt:
Jeg er en sucker for gode løsninger som gjør livet enklere, og når jeg har tatt med meg fjaksen plagg inn i den trange båsen, funker dette bra. Bra Lindex!

Read Full Post »

Older Posts »