Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2010

Utbrent bilHer en morgen, da vi var på vei til barnehagen, møtte dette oss i svingen oppe ved kirken. Det var mye mystisk skum nedi gata, så vi ante at noe på vei oppover. Vi hadde ikke hørt noe som helst i løpet av natten, ingen sirener, ingen ting. Så da kan man bare prøve å gjette hva som har skjedd. Hm.

Advertisements

Read Full Post »

 

Amalie, Adine, Omre og Marthine poserer. Eller noe sånt.

Lørdag hadde vi besøk av niesene Amalie (også kjent som Malla, og nå også Omres versjon: Lalla) og Marthine (Omre sier selvsagt Tine). Vi tok en tur til byen og tuslet  litt rundt på operataket. Det er jammen et perfekt sted for å ta bilder! Du ser noen av dem her; det var en fantastisk flott dag vi hadde.

Dag Tore tok masse bilder med mobilen

Selvportrett (som vanlig).

Omre og jeg ser på utsikten. Omre peker og sier "båååt", nummer to favorittord etter, du vet, bil.

Tenåringen poserer.

Malla viser at hele verden ligger for hennes føtter!

Adine tok et bilde av meg som ikke var så aller verst faktisk!

Kråke i vind.

Read Full Post »

Denne idèen har jeg stjålet rått fra Misadventures with Andi, en morsom amerikansk blogg jeg følger. Så i fremtiden vil du onsdager her på bloggen få et bilde med en liten kommentar fra meg.

This idea have I stolen reclessly from Misadventures with Andi, an interesting and fun blog I follow. So in the future, you’ll be seeing a picture (and a comment) on my blog on Wednesdays. Thanks for letting me rip off your idea, Andi!

Her er den første (i rekken av mange håper jeg):

Dette bildet er ikke så bra, men for meg sier det masse! Ofte (som regel uten at jeg legger merke til det), så sitter Adine og Omre og leier hverandre bak i bilen. Spesielt hvis den ene hyler og er mistilpass, så ser jeg at den andre strekker ut hånden for å trøste, og så sitter de sånn en stund. Er det ikke flott å ha søsken som man kan støtte seg til?

This is not a very good picture, but for me it says so much! A lot of the time (usually without me noticing), my kids, Adine and Omre, are holding hands in the car. Especially if one of them is not very happy, I can see the other one reaching out to comfort the other. And then they just sit like that for a while. Isn’t it great to have siblings you can count on?

Read Full Post »

Denne kom i boksirkelen, og er visst en bestselgende roman. Dama har også gitt ut en eller to bøker tidligere som er populære, men jeg har ikke stiftet bekjentskap med damen før nå.
Det første jeg tenkte da jeg fikk boken, var jippi, dette ser litt sånn søramerikansk ut, og jeg elsker jo Allende og Marquez, så dette burde jo bli bra, tenkte jeg. Men bare for å ha sagt det, denne dama når ikke heeelt opp til disse to.
Boken er for så vidt spennende, den begynner svært dramatisk, du mister nesten pusten. Men så flater det ut. Og blir eeekstremt, tja, hva skal man kalle det, «ordntlig». Altså hovedpersonen er sååå ren og pur og snill og what not, at man blir rett og slett helt matt.
Samtidig må jeg innrømme at jeg leste hele boken, for det var jo driv fremover og jeg engasjerte meg i karakterene. Okei da, så var dama nesten nonne og var tro mot Gud og gud-hjelpe-meg  alle andre også, men det var jo litt interessant også. Men så toppet det seg. Mannen hun hadde elsket så lenge, da hun endelig fikk ham, døde han, men det var heeeelt greit det, for hun fant ut at hun var gravid ETTER at han døde, men da var jo alt bra igjen. Særlig sannsynlig. PTUI. Platte greier og nesten til å spy av.
Men altså, jeg har lest hele boken, og hadde lyst til å lese den, men ble rett og slett litt skuffet av hvor boken gikk og hvor den endte. Forøvrig er dette er en bestselger og jeg er sikker på at mange har helt andre meninger enn meg om dette!
PS! Beklager formateringen her, dette er et innlegg jeg begynte på før jeg overførte bloggen, og da har den visst fått med seg mye rar formatering. Sorry!

Read Full Post »

Adine laminerer bursdagsinvitasjoner.

Adine laminerer bursdagsinvitasjoner.

For et par år siden gikk jeg til innkjøp av lamineringsmaskin fra Clas Ohlson. Ikke veldig dyr eller veldig fancy, men den er jammen meg kjekk å ha!

Jeg bruker den ofte til oppslag i sameiet, ikke så rart når lappene skal henges ute. Men den har også vært brukt til å lage bordkort og bordbrikker, og selvsagt til alle mulige rare invitasjoner, merkelapper osv.

Neste uke skal Adine feire sin 4 års bursdag, og da passer det fint å laminere invitasjonene jeg har trykket opp. Det gir invitasjonene et løft, og passer godt når klissete barnehender skal ta invitasjonen videre til foreldrene.

Selv om jeg innser at det er bittelitt nerdete å ha en slik en, er dette jammen meg en av disse verktøytingene jeg har brukt masse. Og som du ser på bildet – ungene elsker å være med på lamineringen! (Et øyeblikk etter dette bildet ble tatt, kom Omre opp på høyresiden og var engasjert lenge etter at spenningen hadde forsvunnet for 4-åringen, så denne aktiviteten passer også til småttiser.) Anbefales!

Read Full Post »

Staatsoper
Velkommen til Staatsoper!

 Jeg hadde et veldig stort ønske om å dra i operaen da vi var i Wien, men selvsagt så var alle billetter utsolgt. Tydeligvis var vi ikke de eneste som hadde samme ønske denne helgen. 

Vi fikk tilbud om billetter på svartebørsen, og jeg hoppet på med en gang og var villig til å betale aaaalt for mye (til min manns store forundring) for svært dårlige billetter. Etter kjøpet hadde jeg skikkelig dårlige vibber, jeg antok at vi kom til å sitte bak en søyle og ikke se noen ting. 

Men heldigvis var det ikke så ille, det var øverste venstre balkong, så vi så masse egentlig, bortsett fra det som skjedde, vel selvsagt, til venstre. Men med flott utsikt til orkesteret, noe som jeg selvsagt syntes var fabelaktig etter alle årene mine i korps.  

Et kreativt sceneteppe.

 Det var Tosca som sto på programmet denne kvelden, og den har jeg faktisk ikke sett før. Musikken er jo vidunderlig, og operaen er vel en av de mest tilgjengelige både når det gjelder musikk og lengde.

Opplevelsen og musikken var fantastisk, jeg ble helt rusa av hele greia. Skikkelig dramatikk var det også, og da er det mye perkusjon og tromboner, midt i blinken for en gammel slagverker som meg. Men *litt* synd var det da Tosca hoppet utfor (tror jeg), for det var selvsagt ute til venstre…

Det er grunn til å smile!

Sangerne kommer ut etter første akt for å ta i mot applaus.
Wieneserne er nesten like glade som nordmenn i å dele ut applaus!
Hoffotograf Antonsen.

Read Full Post »

(Beklager dårlig kvalitet her, YouTube liker ikke formatet på filmen, og jeg har ikke helt skjønt hvordan jeg skal konvertere. Kommer sterkere tilbake, lover!)

Read Full Post »

Older Posts »