Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2010

En gang hoppet jeg i fallskjerm, og hvis jeg forteller det spør folk gjerne hvordan det var. Og helt ærlig – det var litt kjedelig. Ingen tror meg. Jeg fikk ikke akkurat adrenalinkick av det, men det får jeg hver gang jeg sykler i trafikken. For DET er virkelig en utfordring der man ikke har kontroll.

Tidligere, da vi bodde på Grønland, syklet jeg til jobb hele sommersesongen. Jeg har bodd tre år på Grorud, men det er først nå i juni at jeg har prøvd meg på å sykle til jobb. Det er jammen en kraftanstrengelse for en utrent kropp, men gud så deilig det er! Men når jeg sykler, halvveis av tiden på flott sykkelvei langs Rv4, og halvveis i trafikken. Og det er der jeg vil komme med noen gode råd, for det krever virkelig sin kvinne/mann å sykle i byen (spesielt for hvis du har livet kjært):

1. Bruk huet. Altså, bruk hjelm. Det er såååå forrige århundre å ikke bruke hjelm, jeg synes rett og slett folk er

Helene blunker lurt i den fine hjelmen sin!

skikkelig duste som ikke bruker det. Ingen pen hårfrisyre er verd et ødelagt hode. Det er enkelt og logisk, du kan faktisk teste selv: Stå stille på asfalten og fall rett bakover så huet går i asfalten. Ikke godt, og ikke bra (PS! Don’t try this at home). Så kan du legge til fart, fortauskant og eventuelt bil i det regnestykket. Konklusjonen er: Bruk hjelm. Basta bom. Og hvis du lurte: Hjelmen skal NED i panna, den skal ikke dekke nakken din. Det er i frontallappen (altså foran i hjernen) du har intelektuelle og emosjonelle funksjoner (=personlighet). Tenk deg hvis dette blir ødelagt…

2. Vær synlig. Og da tenker jeg egentlig ikke på lys og reflekser, selv om det er et must når det er mørkt. Det jeg tenker på er at DU må sørge for at bilene ser deg. Bilene kan ikke fordra at du er i veibanen, men så lenge du er det, må du ikke gjemme deg. Ved lyskryss, sørg for å ha forhjulet kant-i-kant med bilens front, sånn at sjåføren ser deg. For guds skyld, ikke stå i blindsonen.

3. Følg trafikkreglene. Ja, dette er upopulært altså, men de 15 sekundene du sparer på å gå *litt* tidlig ut i krysset før det blir grønt er ikke verd risikoen (eller boten på 800 kr du potensielt kan få). Har ved flere anledninger sett biler kjører på rødt lys, og hvis du da er litt tidlig ute, kan du gjette resultatet.

4. Glem høyreregelen. Ok, dette var jo en motsats til forrige punkt, men det jeg mener er at du må glemme at du har forkjørsrett, kjør som om du aldri har det, du taper uansett. Har du forkjørsrett og en bil kjører på deg, joda, du har rett, men du går i bakken. Dårlig deal.

5. Klikk ut.

Klikksko er fantastisk å sykle med, men kan være risikobusiness i trafikksykling.

Hvis du bruker klikksko sånn som meg, og samtidig ikke er superrask på ut-klikking (sånn som meg), kan det være lurt å klikke ut i hvert fall en fot, sånn at du kan ta deg for hvis du plutselig må stoppe. Historien om mitt stilige og latterlige stå-stille-og-ikke-klare-å-klikke-ut-skoene-fall i Akersgata kan jeg komme tilbake til ved en annen anledning. 😉

6. Se forover. Prøv å forutse ruten din. Står det en bil parkert på høyre skulder, legg deg tidlig ut til venstre slik at du unngår å bli skviset. Denne henger også godt sammen med punkt 2.

7. Se bakover. De som kommer bak deg har selvfølgelig ansvar for å ikke meie deg ned. Samtidig er det også ditt ansvar (eller i hvert fall i din interesse!) å unngå dette. Så før du legger deg ut enten til høyre eller venstre, se deg bakover. Det er som å sjekke blindsonen når du kjører bil. Ofte blir jeg overrasket over hva jeg ser når jeg gjør det. De verste er jo kamikazesyklistene som du ikke hører og som snor seg gjennom trafikken, for de har ikke vett til å følge med på hva du foran kan finne på gjøre.

8. Dropp musikken. Jeg hører på iPoden min når jeg sykler på sykkelstien, og skal jeg klare å komme meg opp bakkene fra Ring 2 til Årvoll er jeg avhengig av litt trøkk på øret. Men når jeg forlater den trygge sykkelstien og sykler ut i trafikken drar jeg pluggene ut. For hørselen din gir deg viktig info og du sikrer at du har fokus hele veien.

9. Ha god avstand til parkerte biler og pass deg for fotgjengere.

Pass deg for bildørene (og husk hjelm da mann!).

Ingen ting kan avslutte en sykkeltur like raskt som en dør som plutselig åpner seg på en parkert bil. Har hatt noen nesten-ulykker, og jeg grøsser ved tanken over hvordan det kunne gått hvis jeg ikke hadde klart å stoppe i tide. Og fotgjengerne, vel, de får billistene til å bli vennlige og forutsigbare. Bare pass deg (og vis hensyn!).

10. Vær tålmodig! Trust me, det er ikke i bysykling at du bygger kondis og muskler. Det er heller ikke i byen du kan spare mest tid på å gi full guffe uten hensyn til trafikkreglene. Det er greit at du skal sykle Birken, Grenserittet og ørten andre sykkelløp i løpet av sommeren, men ikke bruk trafikken som treningsarena.

Det er hundre andre gode huskeregler for når du sykler i trafikken, men jeg håper disse 10 kan være et greit utgangspunkt. Så kan vi bare håpe at Veivesenet og politikerne begynner å prioritere sykkelveier og syklister, slik at det er mulig å sykle i byen med livet i behold og uten å få alt for mange skjeldsord slengt etter seg.

Read Full Post »

Oj, dette var en befriende pause fra Knausgårdkjøret, men dessverre var den like vanedannende. Så søvnen ble det så som så med. Jeg var stuptrøtt, men måtte lese bare bitte-litt til. Og så var det gått en time. Ikke lurt for søvndepriverte småbarnsmødre som må tidlig opp for å komme seg på jobb.

Boken er satt til sørstatene i 60-årene, og dreier seg, ikke overraskende, om sorte barnepiker og de hvite familiene de jobber for. Boken er bygget opp som jeg-historier, bare at jeg-personen varierer underveis i boken. Vi følger de svarte barnepikene og en hvit kvinne, som bytter på å være jeg-person fra kapittel til kapittel. Dette funker bra som fortellerteknikk, for det skaper variasjon i historien og driver den fremover.

Det er selvsagt ingen tilfeldighet at boken er satt til 60-tallet, med Martin Luther King, Rosa Parks og andre sorte som endelig gjør opprør og krever å være likeverdige medborgere. Konflikten som oppstår mellom dem som ønsker endring og de som motsetter seg det, blir en spennende drivkraft gjennom boken.

Boken er også skrevet med en personlig touch. Likte du The secret life of bees, er denne helt opp din gate. Jeg tenkte faktisk på at denne boken er en sånn bok som det blir film av. Det er bare det at jeg er av typen som liker bøkene veldig godt, men synes filmene blir flate,  kjedelige og alt for «jentete». For selv om filmene blir sånn, er ikke bøkene sånn. Synes jeg da. Denne boken anbefales på det varmeste. Men jobber du sammen med meg er det ingen vits å gå til innkjøp av den, for denne blir mitt valg til høstens boksirkel.

Read Full Post »

Denne så jeg på veggen på en bygård i Wien. Til ettertanke?

Read Full Post »

Venninne Aina og jeg har planlagt og treffes en gang siden påske, og så fikk vi plutselig dårlig tid før ferien. Men vi rakk det! Aina, som er teater- og kulturconnoiseur, foreslo Al Green konsert, og jeg sa jada! jeg er med på alt!

Selvportrett av damene (mannen til Aina, Tor Anders, kunne ikke begripe at dette var hans kone, han hadde bare en trøtt og sliten husmor hjemme, ikke en stilig dame på vift!)

Heldigvis (eller var det planlagt Aina?) så var været strålende og operataket var et fornuftig sted å være. For dette var jo ikke bare for å se Al Green, men for å se på livet og lufte seg litt. I tillegg var det var jo et helt arsenal av andre artister også.

Det er tydelig at det var tenkt at dette var for kvinner, for det var et feminint program som ble presentert:

Queendom, uten vår favorittdronning Hadji.

Tine Thing Helseth, jenta som er griseflink på trompet. Hun kunne også synge, og det ganske bra faktisk!


Nora Noor med fantastisk stemme og stilig kor (selv bør hun skaffe seg en stylist, hun ser jo ut som antrekket er kastet sammen i fylla...)

Og til slutt den sjarmerende Al Green

Dette ble en hyggelig kveld, og Al Green kan jo sjarmere en gråstein i senk. Det var virkelig trøkk og det var allsang til låter både herfra og derfra. Bra band (selv med en dyktig, men uengasjert bassist) og bra trøkk. Noen håpløse «dansere» som danset til noen av låtene, frembrakte anstrengte smil hos oss. Vi fant ut at det var bare å henge med, de prøvde kanskje å få til en ny flash-mob?

Mye folk på operataket for å få med seg Al Green.

Operataket er jammen meg et genialt sted for konsert. Selvsagt væravhengig, men når været er bra kan det ikke bli bedre. Men å måtte ha VIP-billetter til dobbelt pris for å få seg et akseptabelt måltid, er rett og slett for dårlig. Vi betalte 50 spenn for en grei wraps som var omtrent 15 cm lang. Altså ikke mye å bli mett av. Og å servere Budweiser er virkelig bom, selv amerikanerne vil jo ikke ha det! Som stolt Osloborger synes jeg de kunne ha erstattet Hansaølet med Rignes, men det er vel kanskje for detaljer å regne.
En fantastisk flott kveld (som vi avsluttet med en deilig is øverst i Karl Johans gate), en mini-festival med svært fancy toaletter. Vel verd hver eneste krone (og der kom jeg på at jeg antakelig skylder Aina en hel bråta med penger…). Og tips til Operaen: Bruk litt mer energi og oppfinnsomhet i matserveringen, dere vil garantert selge i bøtter og spann.

Read Full Post »

Stina er en racer på symaskinen, og syr fantastiske skjørt til små snuppeliner (nå også til store, så vidt jeg ser fra bloggen!). Hun har en fin blogg, Oppskjørta!, der du kan kjøpe skjørtene hun lager. Jeg kjøpte et, men dessverre var det for lite til Adine. Så da ble nytt skjørt rekvirert.

Stina er utrolig flink til å finne fine fargekombinasjoner, og det har hun klart med Adines antrekk. For Stina slang nemlig med en topp med på kjøpet! Hun har applikert stoff på en H&M topp – funker veldig bra og det blir et stilig antrekk. Adine er veldig fornøyd, og det er mor også.

Tusen takk Stina for et flott antrekk – som du ser kler hun det godt!

Stikk innom Oppskjørta! og rekvirer et unikt skjørt til snuppa di du også!

Nydelig skjørt på en aktiv 4-åring som utforsker Operaens arkitektur.

Read Full Post »

Noen dager blir ikke helt som forventet. I går ettermiddag var det noen overraskelser som kom uventet (ok, jeg ser poenget, ventede overraskelser er jo ikke akkurat overraskelser da, men uansett).

Den første pakken måtte jeg innom postkontoret for å hente. Det var nemlig en sommerhilsen fra Språkteigen som jeg følger på Facebook. Jeg postet nemlig et spørsmål til en av gjestene, men jeg må innrømme at jeg aldri har hørt på programmet. Tror kanskje jeg må sjekke noen pod casts av det snart! Uansett, denne pakken kom hjem i går, og den var jammen flott! Dag Tore er også ganske fornøyd med at vi endelig har litt NRK-merchandise i huset 😉 Tusen takk for den flotte gaven, Språkteigen!

En fin liten sommerhilsen med NRK logo.

Kjølebag til hvitvinen...

Og på den andre siden er det en picknickdel med vinglass og vinåpner! En perfekt sommergave!

Og så er det jo slik at it never rains, it pours. Altså en ulykke kommer sjelden alene, som vi positivt nok sier på norsk. Men kan man da også snu den og si at lykketreff kommer sjelden alene? Hm, litt rart kanskje, men for meg, var det tilfellet. For jammen meg var det ikke en liten pakke i postkassen også:

En koselig, liten pakke med en hyggelig lapp. Og med den pene håndskriften er det ikke tvil om hvem den er fra!

En forseggjort presang med to smileballonger også!

Sokkene passer godt til hvite legger og er i favorittfargen min!

Tusen, tusen takk Barbro! De er gode å ha på seg og for et fantastisk stykke håndarbeid! Barbro sine fantastiske sokker (ja, jeg sier sokker, for det er Barbros spesialitet, men jeg vet godt at hun også strikker andre fantastiske plagg) kan du beskue på Babbens ideverksted.

Read Full Post »

De av dere som er venner med meg på Facebook, har fått med dere at jeg har vært på leting etter Svampebobfigurer. Dessverre fant jeg ingen på denne siden av Atlanteren, så jeg så meg nødt til å lage dem selv. Det er godt 4 åringen har god fantasi, så så lenge Svampebob er gul og firkantet, så er det ikke så nøye med resten.

Men kaken ble fin og den ble veldig godt mottatt, og sannelig er jeg ganske fornøyd og stolt selv også:

Her ser du det ferdige produktet med tre figurer fra Svampebob-tegneserien.

Svampebob er i hvert fall gul og nesten firkantet.

Gary

Sneglen Gary er med.

Patrick, den lettere overvektige sjøstjernen.

Og så til litt tekniske detaljer:
 
Dette er en helt vanlig langpannesjokoladekake, jeg liker denne best. Så har jeg hatt på smørkrem og hele kaken er trukket med Marshmallowfondant (MMF). Oppskriften på det finner du her. Når man har klart å lage denne massen fungerer den som marsipan, bare at den er helt hvit. Den er enkel å farge blå (marsipan og blåfarge blir grått, sånn til info) og den passer godt til sjokoladekake.
 
Figurene har jeg laget i sukkerpasta, og jeg er glad for all trolldeiglagingen min da jeg var mindre, for det kom jammen godt med. Jeg har farget sukkerpastaen og brukt konditorfargen (Wilton) til å male øyne osv. Det var forresten ikke så lurt, da det aldri tørker (som du ser på Gary, så er det røde gnidd utover opptil flere ganger, og det er ikke lett å få bort). Blomstene og skriften er bare vanlig melisglasur med eggehvitter.
 
(Ananasen og lysene er ikke laget av meg, hvis du skulle lure.).  
  
Adine får Svampebobkake til 4 års dagen sin

Adine var temmelig fornøyd med at Svampebob ble med på festen!

Read Full Post »