Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2014

inside-llewyn-davis-whysoblu-2

Når Coen-brødrene kommer med en ny film, løper jeg til kinoen. For filmene de lager er alltid spennende, underholdende, underfundige, overraskende og vellaget. Castingen er alltid upåklagelig (og noen ganger overraskende), og musikken er en stor del av mange av deres filmer. Så nå som deres siste film om en folksong-musiker i New York på 60-tallet er på kino, var det bare å hive seg på. Og nok en gang: Coen-gutta skuffer ikke.

lewwin2

Llewyn Davis er en folksong-musiker som ikke har særlig suksess. Han er blakk, sover på sofaen til venner, er alltid på leting etter gigs, penger og noen som liker musikken hans. Det går rett og slett ikke så veldig bra for denne Llewyn, uten at filmen blir depressiv av den grunn.

 
Filmen begynner med at hovedpersonen Llewyn Davis synger og spiller en låt på en brun pub. Du får høre hele låta, og den setter stemningen for hele filmen. Hovedrollen spilles av den for meg ukjente Oscar Isaac. Han gjør en fabelaktig jobb, og har en fantastisk stemme. Musikken har en hovedrolle i denne filmen, så kan du ikke fordra musikk av den typen Bob Dylan er eksponent for, bør du kanskje ikke se denne filmen. Men er du som meg og elsker vakker musikk, så se denne. Jeg kan garantere at gåsehuden kommer krypende.

lewwin1

Dette er en mye mindre handlingstett film enn det vi er vant til fra Coen. I mange av filmene deres skjer det uhorvelig mange ting underveis. Denne filmen er mer lavmælt, langsommere enn vi ofte ser fra dem. Men den er ikke kjedelig på noe vis, men det er en annen stemning. For Llewyn tar avgjørelser, prøver å gjøre endringer i livet sitt og agerer på det han møter på sin kalde vei i vinterkulda i New York, slik at dette aldri blir en traurig og melankolsk film.

 
Det er ingen tradisjonelle drømmesekvenser, slik mange av Coenbrødrenes filmer har, men det skjer selvsagt absurde og overraskende ting i plottet, slik det alltid skal være i en Coen-film. Det blir en del humring og latter underveis også. Er du som meg og liker Coens absurde og noen ganger litt brutale humor, så får du din dose her. Som vanlig dukker Johnny Goodman opp i verdens rareste rolle, og han er i denne filmen heller ikke spesielt hyggelig. Det er bare å nyte.

Davis5
Filmen har en hovedrolle, de andre har små biroller. Vidunderlige Carey Mulligan har en liten (og utradisjonell rolle til henne å være), vi ser til og med en ugjenkjennelig Justin Timberlake i 60-tallsinnpakning. Og selv om disse er en stor del av livet til den blakke musikeren Llewyn, så er det ikke så mye du ser til dem i filmen. Den bæres av Oscar Isaac.

lewin3

Er du på jakt etter en actionfylt, handlingstett og stjernespekket film, er ikke denne noe for deg. Men dersom du kan lene deg tilbake, nyte musikken, stemningen, humoren, godt skuespill og en underfundig historie, er dette filmen for deg. Jeg gir den en femmer.

Advertisements

Read Full Post »