Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Hund’ Category

Taraxmania #1

Her følger de første bildene etter at Tarax kom inn i livene våre:

På vei hjem fra oppdretter, selvportrett i bilen. Skeptisk hund.

Monica var heldigvis med som medsjåfør og medhundepasser på den lange veien hjem. Jammen meg kler hun ikke dette dyret også!

Trygghet i bilen er viktig, Tarax har fått en egen bilsele. Men han er ikke helt sikker på hva han synes om den…

Natten tilbringes i bur. Dette bildet er tatt første natten. Legg til pipete lyd, så har du hele bildet. Og kjenn etter om du ikke ville følt deg som fengselsvakten fra helvete som låser inn dette ansiktet her…

Pappa er allerede en godt vant hundepasser, og passer Tarax like godt som han passet Imax. Tipper disse to blir ekstra gode venner etter hvert!

Leggetid er best hvis man har en varm krølltopp liggende oppå seg. Garantert. Hilsen Adine.

Actionbilde nr.1

Actionbilde nr. 2

Og så langt har den første uken vært fin! Vi har fått ekstremt mye visningsbesøk, det har vært både små og store som vil komme og hilse på, og ikke minst klemme og kose. Men det er fortsatt bare å komme innom, det er mange som gjenstår!

Tarax er en trygg og godt sosialisert hund, og siden han nå har blitt min hund, så blir det mye sosialisering fremover også, som du skjønner. Han er en puddel, så han hater å bli forlatt, og er veldig kosete (som noen andre pudler jeg vet om).

Ungene har blitt glade i ham, men jeg må følge godt med, spesielt på Omre, som er glad i å herje på måter som ikke alltid er det Tarax synes er best. Og det er ikke få ganger jeg må plukke ut en eller annen lekebit av munnen hans, smålego og valp er ikke verdens beste kombo. Men jeg tror vi skal få ham levende gjennom valpetiden også!

Og lurer du på hvor navnet kommer fra? Oppdretter hadde gitt alle valpene registreringsnavn som kom fra planter.  Tarax sitt navn kommer fra denne planten, som du kanskje kjenner litt for godt? Jeg var uansett på utkikk etter et navn med X i seg, og da passet det jo perfekt med Tarax. Eneste ulempen er at jeg av og til kaller ham for Imax. Men, men, det får vi tåle! 😉

Advertisements

Read Full Post »

Et hundeliv

Det er tohundreogfemti år siden jeg har blogget, blogging er et overskuddsprosjekt som går i rykk og napp. Har planlagt et innlegg om den fine, flotte, fantastiske hunden min, Imax, som måtte avlives rett før jul.

For han har vært en fantastisk hund som jeg har hatt utrolig mye glede av. En god turkamerat, godt selskap og ikke minst en ekstrem kosegutt. Jeg har hatt enormt mye glede av ham, vært utrolig glad i ham og han har gjort inntrykk på mange i familien og i vennekretsen.

Så dette er en liten kavalkade over livet til Imax og hvordan han beriket mitt.

Nyvasket, nyklippet og pyntet til 17. mai.

Imax sammen med Emma, en snasen puddeldame!

Marthine passer godt på Imax.

Hytteliv

 

Tjokka släkten.

 

 

Imax ser på sauene og lurer litt...

 

Koselig på fjellet.

 

Favorittpositur på fjellet

 

Snø er kult!

 

Et av de siste bildene jeg tok av Imax, på blåbærtur i Grimstad i sommer.

 

Lurer du på om jeg savner ham? I bøtter og spann.

Spør du om jeg skal få meg hund igjen, så er svaret et klart JA! Men ikke nå. Det passer ikke inn i livet mitt, ikke nå. Men det blir hund igjen, garantert.

Og ikke spør hva slags hund jeg eventuelt skal få, for det spørsmålet skjønner jeg rett og slett ikke! 😉

 

 

 

 

 

Read Full Post »

I Wien er det masse hunder. Vi så hunder over alt på gatene og i kollektivtrafikken. Det er tydelig at det har kommet frem et kompromiss mellom hundeeiere og de øvrige i samfunnet om at det er greit om du tar med hund på banen, bare den har munnkurv.
 
Skiltene er tydelige: Hund skal ha på seg munnkurv og være i bånd.
Den første hunden jeg så med munnkurv var en svær rottweiler, så jeg tenkte egentlig ikke mer over det enn at, tja, den er vel ikke helt god da. Men når jeg da senere så små, søte hunder med munnkurv, da stusset jeg litt. Men så skjønte jeg forklaringen. Munnkurv må på når man tar kollektivt. Greit nok det kanskje, selv om jeg må si at jeg synes det er litt rart når (som du ser på bildet under) en rolig, treig og snill labrador har munnkurv. For her hjemme er vel munnkurv synonymt med at det er en farlig hund!
 
Prøvde å ta et bilde av en hund med munnkurv, men den snudde seg (samtidig som jeg prøvde å være diskret, noe de som kjenner meg vet hvor umulig det er for meg).

Read Full Post »

Ribba rotte

Våren er her. Basta bom. Da er det bare å ta frem saueklipper’n og klippe i vei. Dyret var ikke helt happy, men overlevde. Som du ser var det litt av en jobb!

Read Full Post »

Ulv i fåreklær

Det er hektisk for tiden, ikke minst med kråka som synes det er fortreffelig å våkne til stadighet om natten. Er på et eksistensminimum når det gjelder søvn, men blir stadig overrasket over hvor lite søvn jeg faktisk klarer å leve med. For en stund.

Blogging er ikke prioritert arbeide for tiden, men et lite blogginnlegg med dette strøkne bildet tatt av Elise.

Virkelig et blinkskudd! Så ikke la deg lure av manglende blogginnlegg, Imax har det fortsatt bra, og selv med hvite krøller er han litt ulv også.

Read Full Post »


Tur med løs hund – snart en saga blott?

Friluftsetaten i Oslo jobber med en ny kommunal forskrift for hundehold. Med unntak av Marka mellom 21. august og 31. mars, innebærer forslagets § 2 båndtvang for alle hunder i Oslo hele året. Brudd på båndtvangen vil føre til bøter og opp til 6 måneders fengsel.

Jeg kjenner jeg blir irritert og sur. Jada, folk er allergiske, hunder er slemme og voldsomme drapsmaskiner og menneskets største fiende. Man må ha dem i bånd. Og jada, det er akkurat det samme for en hund å gå i line som å løpe løs.

Ikke nok med at loven nå tilsier at hvem som helst kan plaffe ned hunden først og spørre etterpå, dersom noen opplever hunden som truende. Og i dagens lov står det jo rimelig klart at man som hundeeier alltid skal ha kontroll på hunden. Som for mange betyr å ha alltid ha hunden i bånd, men for veldig mange andre betyr det å ha den i bånd en god del, men også kunne slippe den løs. Og da mener jeg ikke på hundejordet i Frognerparken (der har jeg helt klart bikkja i bånd, for den galskapen ønsker jeg ikke å utsette Imax for, for å si det sånn), men ellers der det er trygt for bikkja og for andre å ha den løs. Som f.eks. i dag gikk jeg tur i Sofienbergparken og hadde ham løs. Jeg har jo ikke Imax løs en tilsvarende tur midt på sommeren når det lukter pølser helt opp til Kjelsås! Men at det skal være straffbart, synes jeg rett og slett er helt hårreisende. Som hundeeier er man allerede en folkefiende som folk får lov til å si hva som helst til (jeg opplever folk som ektremt nedlatende, krasse og frekke hvis de kommenterer noe vedrørende hunden, i stedet for å snakke til meg som om jeg var et oppegående, voksent menneske), og man har innskrenkete muligheter til å ha et godt og normalt hundehold som det er.

På sameiermøtet i fjor vedtok sameiet at hunder skal til en hver tid være i bånd på sameiets grunn. En protest – min. Makan. Helt umulig å etterleve. Jeg bor her, det gjør også hunden min. Og nå dette forslaget. Jeg er drittlei av at hundeeiere skal være utpekte til å være folkefiende nummer en. Det er utrolig flott å ha hund! Man får lett kontakt med folk, man får daglig mosjon og dertil mindre livstilssykdommer vil jeg tro. Så fordi det finnes dårlige hundeeiere som ikke tar hensyn, så skal man altså få en helårs båndtvang. Det er som å forby mobiltelefon all together fordi noen ringer uten handsfree når de kjører bil.

Er du enig med meg, bli med i Facebookgruppa mot helårs båndtvang

Read Full Post »

Imax-mysteriet


Jeg vet det er mye baking og barn i denne bloggen for tiden, men joda, jeg er fremdeles hundeeier og Imax lever i beste velgående! Og i helgen oppsto Imax-mysteriet (som enda ikke er helt oppklart, så gode innspill tas mot med takk!).

De som har vært borti Imax vet at han er verdens mest kosete og sosiale hund. Går du på kjøkkenet, følger han etter. Går du opp en etasje, kommer han tuslende etter. Badedøra må du lukke hvis du har tenkt til å få sitte i fred. Det er som å ha en liten skygge som stille kommer taslende etter deg. Flokken må være samlet. Og kos, det er noe man aldri, aldri, aldri får nok av. Slutter du å kose, kommer snuta under armen og minner deg på hva du holder på med, sammen med to bedende øyne. Dette er Imax i et nøtteskall når man er inne.

Så til mysteriet: For et år siden flyttet Gro Karine og Tore til en enebolig nedi gata på Brånåsen sammen med jentene sine. Huset er to etasjer, og ligger i en skråning. I første etasje er det stor stue, kjøkken, et vaskerom og kontor, i tillegg til stor gang; i underetasjen alle soverommene, en stue til og bad. I første etasje er det fliser over hele, i underetasjen er det parkett. En litt glatt, svingete trapp binder de to etasjene sammen. Og når vi er i dette huset, ligger Imax i gangen (gjerne skjelvende). Hm, har jeg tenkt.

Han nekter å komme inn, nekter plent. Og når han kommer inn, signaliserer han at han vil ut. Jeg drar ham med inn, og koser masse, men hvis vi stopper, så går han og legger seg i gangen.

I helgen spurte jeg Gro Karine om hun ville være hundevakt, siden Dag Tore var syk og det kunne være deilig med et barn mindre å tenke på. Joda, det passet den aktive familien bra. Jeg tenkte at Imax trengte litt oppvarming og at det ville gå seg til med å være der.

Lørdag får jeg tekstmelding fra Gro Karine som er fortvilet fordi Imax ikke vil være sosial inne. Han er superfin og lekete ute, men inne; nei, der tør han ikke opp, selv med masse kos. Nede vil han absolutt ikke være, uansett anstrengelser. Så jeg har første gang i hans snart 9 år gamle liv dratt før tiden for å hente ham!

Så har vi spekulert da, hva skyldes dette? Jeg ringer hundevakt nr. 1, pappa, for å diskutere. Imax er bare sånn et sted til, og det er på hytta på fjellet. Pappa sa at han hadde tenkt på om det kunne være en sånn musefellegreie som han har satt ut, som sender ut høyfrekvent lyd som gjør at musene holder seg unna, som påvirker Imax.

Hos Gro Karine er det ingen musefelle, men en røykvarsler som piper et «pipp» med jevne mellomrom fordi batteriet er snart gått ut. Og denne røykvarsleren er bygd inn i et element i taket (og ikke spør meg hvorfor!), så man kommer ikke til den. Og den har pepet i over et år, og is still going strong! Så vår teori er at Imax reagerer på den lyden. Jenny, hundeoppdretter og veterinær mente det kunne være noe i teorien. For at han reagerer på noe, er helt opplagt, og de av dere som har hund, skjønner at man ikke skal kimse av hunders reaksjoner, de har noen sanser som er hakket bedre enn våre når det kommer til lukt og lyd.

Spørsmålet er om hvis Tore får has på denne røykvarsleren, om Imax kommer til å trives bedre der? Eller om han nå husker alt for godt hvor grusomt det er å være på besøk hos Gro Karine… ;o/

Så litt påskemysterium har det vært i helgen. Kanskje jeg må tilkalle en hundehvisker? (Jenny, du kjenner vel noen!)

PS! På bildet ser du minstemann som drar i luggen til Imax; en svært ettertraktet syssel for tiden.

Read Full Post »

Older Posts »