Feeds:
Innlegg
Kommentarer

the-great-gatsby-2013Jeg hadde store forventninger da jeg ble invitert på førpremiere på The Great Gatsby. Jeg elsker mange av filmene til regissør Baz Luhrmann. Moulin Rouge har jeg sett ca 789 ganger, og Romeo og Juliet er også en fabelaktig film (men alt for trist til at jeg orker å se den så ofte…).

Og med en så stjernespekket casting med favoritten Leonardo di Caprio, vidunderlige Carey Mulligan (som jeg simpelthen elsket i den lavmælte filmen Never let me go som jeg har blogget om tidligere) og Tobey Maguire så var det jo bare å holde seg fast. Sleng på «kostymedrama» i beskrivelsen og jeg er umiddelbart hekta.

gatsby3

Så forventningene var høye etter denne mye omtalte spektakulære filmen satt til 20-tallet på Long Island. Det var bare å benke seg til, dessverre med 3D-briller (det må bli et annet blogginnlegg, for 3D-film som ikke er spesiallaget for formatet og ikke er actionfilm, er totalt bortkastet og bare plagsomt).

Monica og jeg poser med de svært sexye 3D-brillene.

Monica og jeg poser med de svært sexye 3D-brillene.

Og så begynner vi:

Fortellerstemmen, Maguire, mørk og dyster, alkoholisert og sliten, åpner filmen med en monolog om «hvordan det hele startet». Det er åpenbart at ting har gått til helvete, og at vi nå skal få høre hele historien om veien dit. Hm, virker det kjent? Jammen meg, er det ikke sånn Moulin Rouge begynner også da? Jeg synes likhetstrekkene ble i overkant sterke, og jeg kjente at irritasjonen allerede da begynte å bygge seg opp.

Og vips, så går vi fra den triste, slitne fortelleren, til det vidunderlige lyse 20-tallet, med fest i gyllent måneskinn. Juhu. Og på vei dit skal du bli litt sjøsyk, Luhrmann elsker å fly deg i luften fra en location til en annen. Greit nok det altså, men igjen, det føles litt sånn «been there, done that». Samtidig skjønner jeg jo at regissører har sitt kustneriske uttrykk som er gjennomgående i alle filmene, akkkurat som andre kunstnere. Men ok, greit nok. (Og til info: 3D-brillene gjorde ikke denne sekvensen noe særlig mye bedre altså.)

Starten av filmen er litt rotete, det er vanskelig å finne ut helt hva som skjer, hvem som er hvem, og hvorfor i all verden de gjør som de gjør. Det blir tydeligere etter hvert selvsagt, men det hjelper ikke så mye, jeg kjeder meg faktisk litt!

gatsby

Men filmen tar seg opp, og jeg blir mer engasjert etter hvert. Alle rolleprestasjonene er fantastiske, og Mulligan er så fabelaktig subtil og vidunderlig nok en gang, at det er en drøm. Jeg elsker di Caprio, og han er som vanlig veldig god. Maguire også, og de andre birollene, gjør jobben bra som noen.

Og hvilke kostymer, woppa! Det er jo til å bli høy av! Flotte detaljer i bøttevis, og for hvert bilde som vises er det noe nytt. Håret, sminken, kjolene, skoene, dressene, maten, interiøret, bilene, det er nesten utrolig at de har fått det til. Mye av filmen er lagt til natten, og Luhrman får til måneskinnet og skyggene på en perfekt måte.

FL01_010.jpg

Luhrmann er best i klassen på en ting: Han har en utrolig tilnærming til bruk av musikk. Han tar kjente moderne låter og slenger dem inn i en helt ny innpakning. Og det er ingen som klarer som han å få Jay-Z og Amy Winehouse til å kle 20-talls drakt så godt som han. Det er en sann fornøyelse å prøve og henge med i «hvilken låt er dette igjen?», og han får all musikken til å passe perfekt inn i historien. Dette er ikke en musical som Moulin Rouge, men måten han bruker musikken på, også i denne filmen, er enestående.

Dette er et skikkelig godt håndtverk fra A til Å. Men jeg kjeder meg til tider. Plottet er litt langsomt, og det går tidlig opp for meg hvilken tragedie som skal skje, og det engasjerer meg egentlig ikke. Det blir forutsigbart og kjedelig, og når historien utfolder seg sitter jeg med en sånn «ja, ja»-følelse. Det engasjerer ikke så veldig.

Så for å være ærlig, skuffet denne filmen meg temmelig mye, jeg hadde ventet mer. Jeg skjønner at Luhrmann er fan av tragedier og elskere som ikke får hverandre, men at han så til de grader gjentar historien han forteller, oppbyggingen av den (med en til dels irriterende voice-over) og bruker de samme effektene på samme måte i denne filmen som i de tidligere, vel, da kjeder jeg meg. Da vil jeg heller se Moulin Rouge ennå en gang, den er 100 ganger bedre.

PS! Jeg har ikke lest boken The Great Gatsby, bare så det er sagt.

20130208-092906.jpgKarneval i barnehagen betyr stress for småbarnsforeldre. Skal man punge ut hundrevis av kroner på kostyme, passer kostymet fra i fjor, og ikke minst, får man poden med på temaet som barnehagen har satt for karnevalet? Ikke alltid enkelt.

I år var temaet Torbjørn Enger og Kardemomme by, og jeg prøvde i det lengste å få Omre til å være røver. Det ville jo tross alt være et litt lettere kostyme enn de andre karakterene. Men neida, han skulle være politimester Bastian. Men røver er bra, prøvde jeg, og jammen med prøvde ikke Adine også å overtale Omre til å være røver. I fullt alvor sier Omre til meg: «Men mamma, jeg er jo ingen tyv!» Så da så, da var det bare å hive seg rundt.

Gikk i kjedebutikkene etter rød cardigan. Ikke enkelt, det er tydeligvis ikke moderne. Så Monica tipset meg om å kjøpe en rød genser, og jeg fant denne på salg til 50 kroner på H&M. Knallkjøp!

Så var det å finne gullstæsj. Trodde at håndarbeidsbutikken på Grorud senter hadde det, men der var tydelig det meste shabby chic og ikke gull. Da er det bare å sende melding til syklubbvenninner som stiller med arvet glorete gardinpyntebånd og gullknapper. Tusen takk Torunn og Stina!

Bastian

Så var det hatten da. Mamma mia, har lett og lett og lett etter Omres sorte caps. Borte. Så da har nabo Lill-Iren tatt en runde i sommertøyet og funnet frem opptil flere capser, der den røde nådde lengst opp. Med litt påteipet stæsj på den ble det bra!

Og politimesteren var knallfornøyd, selv om han uttrykte skepsis til om politimesteren hadde blå lapper på albuene. Da kom det en ganske streng leksjon fra mor om at når man kler seg ut så skal man LIGNE PÅ, ikke være identisk. Å ja, var det avvæpnende svaret fra fireåringen. 😉

20130208-092926.jpg

Har lett over alt etter en sort caps jeg vet Omre har, men fant den ikke. Redningen ble nabo Lill-Iren som lette etter sommerklær og fant denne røde capsen som Omre fikk låne. Tusen takk!

20130208-092938.jpg

Lagde et enkelt skilt av papir som jeg laminerte. Jeg teipet skiltet over emblemet på capsen. Teipet også fast det glorete gullbåndet jeg fikk av Torunn.

20130208-092946.jpg

Er man politimester må det jo være litt stæsj på skulderen. Her er det samme glorete gardinpyntebåndet sydd på toppen av skuldrene. En herkete jobb, men funket bra!

20130208-092953.jpg

8 påsydde gullknapper på genseren får gi illusjonen om en rød jakke.

20130208-093003.jpg

Jeg printet ut Kardemommeloven i lite format og laminerte dem, sånn at politimesteren kan dele ut loven til uregjerlige røvere.

Så er det vel lov til å håpe at poden ikke vokser særlig mye på et år og at vi neste år kan introdusere kostymet togkonduktør! 😉

Da Omre fylte 4 år i mai i fjor og fikk sin ridderborgkake , proklamerte svigerinne Siw at hun også ville ha kake til bursdagen sin. Prinsesseslottkake. Jadda, sa jeg, no problem. Heldigvis var jeg så smart at jeg sa at det i så fall ville være bursdagspresangen min til henne. Deal done.

Når man gjør avtaler i mai som skal leveres i januar året etter, stresser man ikke så mye. For det er jo så lenge til. Men plutselig så er dagen der! Så da er det bare å stå på. Prinsesseslottskake. Jepp, enkelt i teorien, ikke så lett å få til i praksis. Men med et takknemlig publikum kan illusjonen om et prinsesseslott være mulig.

Prinsesseslottkake

Tårnene må jeg jobbe mer med altså, de ble utrolig skeive. Men slottet er jo hundrevis av år gammelt, så det får vi tåle!

Tårnene må jeg jobbe mer med altså, de ble utrolig skeive. Men slottet er jo hundrevis av år gammelt, så det får vi tåle!

 

Toppen på tårnene har jeg laget av marshmellofondant som jeg har trukket rundt pappkjegler jeg har kjøpt på Panduro. Blomsterrankene er royal icing (eller melisglasur som det heter på godt norsk).

Toppen på tårnene har jeg laget av marshmellofondant som jeg har trukket rundt pappkjegler jeg har kjøpt på Panduro. Blomsterrankene er royal icing (eller melisglasur som det heter på godt norsk)!

 

Og når bursdagsbarnet er fornøyd, er enden god! :-)

Og når bursdagsbarnet er fornøyd, er enden god! 🙂

Litt tekniske detaljer: Kaken er vanlig langpannesjokoladekakeoppskrift som jeg har bakt i runde former. Tårnene er skåret ut av kake bakt i langpanne. Ble en del til overs. Kaken er dekket av deilig sjokoladekrem (takk for oppskrift Vanja!) og trekket er marshmellowfondant jeg har laget selv. Pynten er ellers melisglasur/royal icing (oftest brukt på pepperkakepynting!).

Trekket til toppen av tårnene er også fondant, og jeg klippet ut en mal på papir først før jeg skar ut fondanten. Det funket veldig greit. Jeg har brukt spiselig lim for å lime fondantdelene sammen, men jeg tror du kan bruke vann også.

Det tar tid dette her. Det er ikke nødvendigvis så vanskelig, men tipper jeg bruker et sted mellom 8-10 timer totalt (inkludert baking og rydding, for jammen meg blir det mye søl!). Men morsomt blir det!

PS! Ingen av disse bildene skal vises til Adine, for da må jeg vel gjenta øvelsen til hennes bursdag… 😉

 

 

 

 

Knask eller knep? Det var det store spørsmålet i dag.

Dette er mine to som har gått runden:

20121031-190131.jpg

I dag har vi i stedet for å dele ut godteri, delt ut edderkoppmuffins:

20121031-190232.jpg
Superlette å lage! Jeg har brukt smørkrem med kakao og masse sort farge. Lakrislisser og røde små godteri har blitt bein og øyne.

20121031-190537.jpg

Adine var engasjert kakepynter:

20121031-190611.jpg

To like store pakker med vaskepulver. En for hvitvask og en for farget vask.

 

Man skulle jo tro at man fikk like mye vask ut av begge pakkene, men neida, den ene får du en hel vask mer med!

 

Er fortsatt litt i sommermodus. Er ikke spesielt glad i høsten, så jeg prøver alle metoder for å holde humøret oppe. Sommersmaker bidrar i positiv retning!

Denne har sikkert mange av dere smakt ulike varianter av. Jeg fikk tips av Monica, og har laget opptil flere etter å ha blitt stappmett på en slik en hos henne.

Det står mange steder at marengs er heeeeelt umulig å få til, jeg har grøsset bare ved tanken. Men greia er at dette går lekende lett. Helt ærlig. Og det tar ikke særlig lang tid heller.

Oppskriften på marengsbunn finner du mange steder, jeg brukte denne som jeg har hentet fra Mineoppskrifter.no: 

Du tar:
4 eggehviter
2 dl sukker
Du visper eggehvitene stive i kjøkkenmaskin. Så tar du en god slump sukker (1-2 spiseskjeer) om gangen mens du pisker videre. Pisk til du har fått i alt sukkeret og eggene er helt stive:
Så smører du eggehvittene i en sirkel på et bakepapir. Har også testet å ta litt i en sprøytepose og lage en fin kant, hvis man gidder. Denne oppskriften passer til to bunner, så det er bare å halvere dersom du ikke trenger mer enn en kake.

Det står litt forskjellig hvor mye den skal stekes på. Greia er at det skal være lenge på lav varme.  100 grader i ca 1 time står det i denne oppskriften. Mine var sikkert inne i halvannen time. Tror faktisk jeg snudde den til slutt også, fordi den fortsatt var litt myk og våt under. Bare følg med og test ut. Og lykke til med å få den sprøe bunnen hel over på fatet etter steking!

 

Det som er fint med denne bunnen er at du kan lage den i god tid, dagen før osv. Etter en uke er den fortsatt spisendes, men litt i det seigeste laget (men mine kolleger klagde ikke da jeg serverte den!).

Pisk krem uten sukker (marengsbunnen er så ekstremt søt at du ikke behøver sukker, trust me) og dytt jordbær eller annen frukt eller bær på toppen. Når du har hatt på krem bør den spises ganske fort, så bunnen ikke blir soggy.

 

Så kan man servere den til unger som nekter å posere…

…og for de som posering faller litt mer naturlig for:

 

Første skoledag er vel overstått og skolehverdagen godt i gang. Det er mye å gjøre, mange inntrykk og veldig morsomt – sånn stort sett. Her er bildene fra Adines første dag på skolen:

Skolen ligger bare noen hundre meter opp i gata og er en gammel og erverdig skole.

 

Alle førsteklassinger i Oslo får en grønn caps så de kan synes i trafikken.

 

Adine lar ikke litt regn ødelegge opplevelsen!

 

Godt plassert på pulten med flunkende nye skolebøker.

 

Sammen med den stolte pappaen.

 

…og den stolte mammaen.